Vannveier på Romerike – og virksomheten på sundstedene

På 1700 – 1800 tallet var veiene dårlige. Det var ofte lettere å bruke vannveiene for å komme dit en skulle. Og på Romerike er det mange vann og elver.

Sjøer og elver

I nord ligger Mjøsa. Mjøsa var viktig i transporten nordover. Varer til og fra hovedstaden ble tatt over land fram til Mjøsa, der tok båttrafikken over. Også Øyeren var viktig i transportsammenheng. En rekke kommuner ligger langs Øyeren; Skedsmo, Rælingen, Fet, Enebakk, Trøgstad og Spydeberg. Fra 1850- tallet til ut på 1920-tallet transporterte dampskipet Strømmen passasjerer og gods fra nord til sør, med brygger i alle bygdene langs innsjøen.

Vannveier4

Fergeforbindelse over Glomma, i nærheten av Sørumsand

Glomma og Vorma er de dominerende elvene på Romerike. Vi har også Nitelva som renner gjennom Nittedal på sin vei til Øyeren. Leira – Leirelva (grå av leire og jord) kommer fra Hadeland og flyter gjennom Nannestad, langs grensa mellom Gjerdrum og Ullensaker, og videre gjennom Sørum og Skedsmo, den også mot Øyeren. Rauma har utspring i Eidsvoll og renner gjennom Ullensaker og Sørum og ut i Glomma. Gjermåa renner gjennom Gjerdrum og ut i leira, Andelva renner østover fra Hurdalsjøen og ut i Vorma. Flere elver renner ut i Hurdalsjøen, Hurdalselva, Skandøla, Gjødingselva og Store Heggenelv. Hølandselva renner gjennom Høland og Setskog og ut i Haldensvassdraget.

Vannveier2

Sundet ved Eidsvoll, maleri av Frisch

Sundstedene

Noen steder skaper vannveiene naturlig nok også problemer for transporten. Der veier gjennom landskapet må over en elv, må det bygges bru eller det må være et sundsted der båter tar reisende og gods fra den ene bredden til den andre.

Vannveier3

Glomma, Haga sund i Nes

På Romerike har vi en rekke sundsteder. Ofte går det fram av navnet, også i dag, at her har det historisk vært et sted der folk kunne bli transportert over elva eller vannet. Vi nevner: I nord har vi Minnesund, vi har Eidsvoldsund og Vormsund ved Vorma, Nitsund ved Nitelva, Leirsund ved Leira, Østersund/Fetsund ved Glomma, Vestersund ved Nitelva i Rælingen. I tillegg har vi Blakersund ved Glomma.

Vannveier1

Nitelvas utløp i Øyeren

Virksomheten på sundstedene

Å eie et sundsted ga inntektsmuligheter, men også plikter til å holde utstyr og mannskap til å betjene sundstedet. Eieren ble pålagt å sørge for at reisende kom seg over elva. For eksempel fortelles det at sundmannen på Vestersund i Rælingen måtte holde to gode ferger så store at de kunne ta 12 – 16 hester hver. I tillegg måtte han ha to landflåter av grovt tømmer, flere båter og minst tre mann til å sørge for overfarten.  Til gjengjeld ble folk rundt sundstedene pålagt en sundtoll, pluss at det måtte betales for overfart. For eksempel var prisen midt på 1700-tallet 8 skilling for et vognlass og 4 skilling for en person med hest, og 2 skilling for en gående.

Båtene

De første farkostene var antakeligvis flåter. På slutten av 1500-tallet kom de første større båtene – de såkalte føringsbåtene. De kunne være på 50 fot, og kunne at en last på kanskje opp mot 10 tonn, for eksempel 15 hester. Båtene hadde både årer og seil. Ga ikke været mulighet for å bruke seilet, måtte mannskapet ta årene fat                        VannveierMensVannveierDampskipetStrømmen

Mer om bruken av vannveiene kan du lese f.eks. i «Romerike mens nasjonen våkner» utgitt av Romerike historielag i 2009, og «Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren», utgitt i 2006.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s