Melketransport før og nå

Det ble pressediskusjon om meierisentralisering da Per Olaf Lundteigen, politiker og mjølkeprodusent, oppdaget at mjølka ble transportert fra setra hans i Veggeli i Numedal den lange veien til et meieri i Rogaland.
La det være utgangspunkt for å se litt på lokalhistorien når det gjelder mjølketransport på Romerike.
Jeg starter med et annet presseinnlegg fra forrige ukje (i Klassekampen) under tittelen «Sol og melk». Ronald Grini er oppvokst i Rælingen, og har sine første opplevelser fra fjøset der mora serverte fersk mjølk rett fra kua, servert i sølvkruset han fikk som dåpsgave.

Mjølketransport

Illustrasjonsfoto

Sommeren 1947 var varm og tørr. Da var Grini med sin far og kjørte mjølk fra Strømmen meieri til kjøpmenn på Lørenskog og Fjellhammer: «Vi startet klokka fem om morgenen med å fylle opp lasteplanet med melkekasser. Hver kasse rommet elleve literflasker som ble ordnet slik at de sto stødig uten æ skrangle for mye under transporten. Så kjørte vi ut til kjøpmennene sto klare og ventet på melka». Melk var mer vanlig som tørstedrikk enn brus og mineralvann den dagen. «Trolig spilte det også inn at vi i ganske nær fortid hadde gjennomlevd fem år med rasjonering og melkemangel. Det var opplest og vedtatt at melk var sundt og bra for helsa».

Melketransport
Melkeflaskene Grini kjørte til kjøpmennene i 1947 var klare – brune melkeflasker kom først i 1962

Strømmen meieri brukte som de fleste meierier lokale kjøpmenn til salg til forbrukeren. Enkelte meierier opprettet egne meieriutsalg i byen. I «Historiske glimt fra Ullensaker» (Nr 1 2014), skriver Einar Stokstad: «På slutten av !890-årene ble avsetningen i Kristiania vanskelig. Meieriet besluttet derfor å starte sitt eget utsalg i byen. Dette viste seg å være en klok beslutning og utsalget ble drevet til i 1918».

Melkekjøring1

Algarheim meieris mjøleutsalg i Ebelsgate i kristiania

Men mjølk ble også solgt til forbruker før meieriene tok seg av omsetningen. De første meieriene på Romerike kom siste halvdel av 1800-tallet).

Melketransport2

Ign nr 4 1999
I Ign nr. 4 1999 forteller Jens Jensen om «Melkesalg før meierienes tid». Surmjølk ble kjørt til byen og solgt bl.a. på torvene. Det var først etter at vi begynte å bruke is til avkjøling det ble mulig å selge «fersk» mjølk til andre enn folk i nærmeste nabolag. «Etter at man hadde  begynt å legge inn is, ble all melk og fløde solgt hver for seg. Dertil ble det anskaffet firkantede 60 liters fragtspand. I dem var det et høyt smalt spand inni som rummet 7 – 8 liter fløde. Etter at jernbanen i 1854 gik forbi Lillestrøm ble melken sendt med dampbåt til Lillestrøm og videre med toget til Kristiania. Der var det mange små melkebutikker, de kjøpte melk fra en eller noen få melkeleverandører».
Transport med båt og jernbane forutsatte at mjølkeprodusenten holdt til i rimelig avstand fra båttransport eller jernbane. Resten måtte kjøre mjølka med hest til byen.
(Les resten digitalt på www.enebakkhistorielag.no).

På Nedre Romerike var det 13 meierier: 3 i Skedsmo, 2 i Fet, 3 i Sørum, 1 i Aurskog, 2 i Høland og 2 i Enebakk.
På Øvre Romerike var det hele 39 meierier: 6 i Nes, 7 i Eidsvoll, 1 i Hurdal, 1 i Feiring, hele 9 i Nannestad, 10 i Ullensaker, og 5 i Gjerdrum.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s