Romerike i historiens tegn – ny historisk roman fra Romeriking

gyldenlowenebokforside
Mye historie skjer på Romerike i år. Flere arrangementer i historielagene markerer at det er 300 år siden Karl den XII herjet på Romerike da han forsøkte å innta Christiania fra nord, men ble stanset ved Bakås. Romerike Historielag ønsker å samle historiene om Karl XII som fortsatt finnes på folkemunne i distriktet. Lokalavisene har artikkel på artikkel om ønskeligheten av at det lages et vikingespel som kan framføres på Hellerudsletta, nærmere bestemt Nitsund, i Skedsmo. Det var her Olav den hellige tvang de gudløse raumene til «riktig» tro i 1022.

Som om ikke det var nok: Tidligere lektor ved journalisthøgskolen i Oslo og Akershus, Lone Hansen, fra Nittedal, gir i disse dager ut den historiske romanen «Gyldenløves krigere»:
«Året er 1676. Mens eliten drikker og fester på Akershus slott, må norske bønder sende sønnene i krigen». Slik presenterer forfatteren boka på forsiden.

Boka

Boka forteller om en annen krig mellom Norge og Sverige enn Karl XIIs angrep på Norge, nemlig Gyldenløvefeiden, som varte fra 1675 – 79. Dette er en interessant del av Norges historie. Vi er en dal av Danmark, og altså i krig med nabofolket i øst.
Fortellingen følger samfunnseliten, med Ulrik Fredrik Gyldenløve, danskekongens halvbror, som en slags hovedperson. Vi møter videre hans vennekrets, rikskansler Griffenfeldt, Johan Vibe, sjefen for Oplandske regiment, og forvalteren på kapteinsgården, storbonden Sverre Bratberg.

Lone Hansen med «Gydenløves krigere». Hun var med
på bokutstillingen på minnemarkeringen søndag, her foran
»Gregersstua», som også er livlig møteplass i romanen. (foto: Arild
Nygaard)

Men vi møter også vanlige folk, som leilendingsfamilien Haakenstad, som må avgi sønn etter sønn til hæren, etter som den mobiliseres. Og vi møter driveren av Gregerstua på Hadeland, Peder Gregersen, og tjenestefolket på stua.
Dermed får vi innblikk i samfunnet på 1600-tallet, og hvordan krigen fortoner seg ganske forskjellig for eliten og folk flest.
Og boka forteller også om kjærlighet, og store og små begivenheter i hverdagslivet på den tida.

Søndag 14. august var det en minnemarkering for Gregers Granavollen på Granavollen på Hadeland. Her var det bl.a.utstilling av historiske bøker.
Og også oppføring av historisk spel. Fra forestillingen: Hadelendingene kommer hjem fra krigen, en ligger på båre og flere er skadde. Hadeland Teaterlag viste skuespillet om Gregers
Granavolden. ( foto Arild Nygaard)

Reklamer

Ragnhild Jølsens siste leveår

BloggRaghildJ.jpg«Fra Ign til Fontana di Trevy» er en «biografi» om forfatteren Ragnhild Jølsens siste leveår. Vi følger henne på stipendreise til Italia, Skandinavisk Forening i Roma. Og tilbake til Enebakk på høsten 1907. Der skrev hun ferdig det som ble hennes siste, og kanskje mest kjente roman, «Brukshistorier». 
«Det var en aften i Skandinavisk Forening jeg så Ragnhild Jølsen for første gang. Efter «Ve’s mor» og «Hollases Krønike» hadde jeg dannet meg et billede av noget voldsomt og hensynløst, steilt, eiendommelig. Men hennes vesen var annerledes. Der satt en slank pike i sort fløyel mot et blekt ansikt, et stille, drømmende uttrykk i de brune øyine under tunge lokk, hennes fine munn hadde den samme blide, sørgmodige følsomhet, som også lå i hennes stemme…»,  Ella Anker, fra boka «Et år i Rom».

Kr. 200.-. 160 sider, gjennomillustrert.   Utgitt av 
Enebakk historielag

 

KARA PÅ GARDA Små bygdebrev

BloggKarapågara.jpg
Dette er et stykke gards- og bygdehistorie fra Romerike. Vi møter «Kara» og også kvinnfolka på «gara».: Lauritz Leirfallet, Oluf stallkar og Mathias sveiser, Lyder og Lydia Leirbråtan, Even Smedstua og Theoline kokke og mange flere.

Til sammen gir disse små bygdebrevene et bilde av livet – i helg og hverdag – slik det fortonte seg på små og litt større garden i de fleste bygdelag i landet til langt ut på 1950-tallet.

«Lars Leira» er psevdonym for Nicolay Grude. Han bodde i Aurskog, og bygdebrevene er først trykket som petiter i Aftenposten og Nationen.

Av Lars leira. 250 side     Illustrert med tegninger       Nedsatt pris kt. 100.- + porto kr. 25

Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren

Nettstedet Dampskipet
DS Strømmen trafikkerte Øyeren på langs og tvers med passasjerer og gods i mer enn seks tiår fra 1865. Båten var en viktig del av en ny tid og fikk stor betydning. Den var viktig for landbruket og industrien som vokste fram siste halvdel av 1800-tallet. Og den var viktig for menneskene med transportbehov, og alle de som fikk en arbeidsplass om bord eller i tilknytning til båten.

Vi følger båten på dens ferd, fra den ble bygget på Akers mek. verksted til farten på Øyeren. Alle kommunene hadde anløp av båten: Sandstangen, Eikhaugen og Seterlandet i Trøgstad, Mørkfoss og Nøa i Spydeberg, Torshov, Skøien og Flateby i Enebakk og Åmottangen i Rælingen. Kanalen ved Lillestrøm stasjon var utgangspunktet i nord. Ved lav vannstand var Fetsund startstedet.

Boka gir et bilde av tiden, av båten og virksomheten og livet om bord. Og ikke minst: Menneskene som satte sitt preg på båten og livet på «elva».
104 sider, gjennomillustrert     Kr. 250.-

NÆRINGSLIVET PÅ 1950-TALLET

BloggNæringslivet.jpg
Dette er et redigert fotografisk opptrykk fra en bok utgitt i 1952. den opprinnelige boka presentrer leksikalsk alle bedriftene registrert i Akershus.
I denne boka har vi valgt å ta med bedriftene i Skedsmo, Lillestrøm, Rælingen og Lørenskog.
Mange vil fortsatt huske en eller flere av de 180 bedriftene, 80 av dem presenteres med bilde.
I tillegg gjengis registre over krav til utdannelse de forskjellige yrkene krevde den gangen, sammen med oversikt over næringsorganisasjoner fra samme periode.
108 sider  ca 100 gamle fotografier       Kr. 155.-

ENGEBRET SOOT. Grasmokanalen – Sootkanalen

Omslag NY_Layout 1
Omslag NY_Layout 1

ENGEBRET SOOT. Grasmokanalen – Sootkanalen» er en biografi om husmannsgutten Engebret Soot som nylig ble kåret som nr. 15 av de 100 mest betydningsfulle personer fra Romerike.

Boka forteller om Engebret Soots pionerinnsats som fløtingsinspektør og vassdragsingeniør og om transportanlegget han bygde for 165 år siden for å overføre tømmer fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Anlegget besto av landets første sluser og en av våre første jernbaneanlegg,kanaler, fløterrenner og reguleringsdammer, og det fikk stor betydning for skogbruket i distriktet og for sagbrukene i Fredrikshald.
Anleggene Soot bygde har nasjonal interesse, og er særlig aktuelle i Sør Odal, Eidskog, Nes, Aurskog-Høland, Rømskog og distriktene langs Haldenvassdraget.

Forfatteren er født på Grasmo i Aurskog-Høland, han er utdannet ingeniør og har bred erfaring fra tømmerfløting og tømmertransport.

212 sider, den er gjennomillustrert med fotografier og tegnede kart og koster 
Kr 368,-

ET LIV I LANDBRUKET PÅ ROMERIKE

NettstedEtlivi landbruket

Forfatteren vokste opp på småbruket Sjøvold ved Hurdalsjøen på 1930-tallet. Her lærte hun tidlig hva som måtte gjøres på en gard, stell av mjølkekuer, griser sauer og høner.
I 1952 giften hun seg med Steinar Dal og ble bondekone på en relativt stor gard i Nannestad. Her deltok hun i arbeidet på garden, både ute og inne. Og hun lærte noe om å bli «ungkone» på en gard.
Dette er noe av det hun forteller om i denne boka. For fortellingen vant hun første pris i Norsk Bygdekvinnelags  konkurranse i 2009 om å skrive ned sine erfaringer som kvinnebønder.

Av Conny Dal. 28 sider, gjennomillustrert   Kr. 150.-