Romerike i historiens tegn – ny historisk roman fra Romeriking

gyldenlowenebokforside
Mye historie skjer på Romerike i år. Flere arrangementer i historielagene markerer at det er 300 år siden Karl den XII herjet på Romerike da han forsøkte å innta Christiania fra nord, men ble stanset ved Bakås. Romerike Historielag ønsker å samle historiene om Karl XII som fortsatt finnes på folkemunne i distriktet. Lokalavisene har artikkel på artikkel om ønskeligheten av at det lages et vikingespel som kan framføres på Hellerudsletta, nærmere bestemt Nitsund, i Skedsmo. Det var her Olav den hellige tvang de gudløse raumene til «riktig» tro i 1022.

Som om ikke det var nok: Tidligere lektor ved journalisthøgskolen i Oslo og Akershus, Lone Hansen, fra Nittedal, gir i disse dager ut den historiske romanen «Gyldenløves krigere»:
«Året er 1676. Mens eliten drikker og fester på Akershus slott, må norske bønder sende sønnene i krigen». Slik presenterer forfatteren boka på forsiden.

Boka

Boka forteller om en annen krig mellom Norge og Sverige enn Karl XIIs angrep på Norge, nemlig Gyldenløvefeiden, som varte fra 1675 – 79. Dette er en interessant del av Norges historie. Vi er en dal av Danmark, og altså i krig med nabofolket i øst.
Fortellingen følger samfunnseliten, med Ulrik Fredrik Gyldenløve, danskekongens halvbror, som en slags hovedperson. Vi møter videre hans vennekrets, rikskansler Griffenfeldt, Johan Vibe, sjefen for Oplandske regiment, og forvalteren på kapteinsgården, storbonden Sverre Bratberg.

Lone Hansen med «Gydenløves krigere». Hun var med
på bokutstillingen på minnemarkeringen søndag, her foran
»Gregersstua», som også er livlig møteplass i romanen. (foto: Arild
Nygaard)

Men vi møter også vanlige folk, som leilendingsfamilien Haakenstad, som må avgi sønn etter sønn til hæren, etter som den mobiliseres. Og vi møter driveren av Gregerstua på Hadeland, Peder Gregersen, og tjenestefolket på stua.
Dermed får vi innblikk i samfunnet på 1600-tallet, og hvordan krigen fortoner seg ganske forskjellig for eliten og folk flest.
Og boka forteller også om kjærlighet, og store og små begivenheter i hverdagslivet på den tida.

Søndag 14. august var det en minnemarkering for Gregers Granavollen på Granavollen på Hadeland. Her var det bl.a.utstilling av historiske bøker.
Og også oppføring av historisk spel. Fra forestillingen: Hadelendingene kommer hjem fra krigen, en ligger på båre og flere er skadde. Hadeland Teaterlag viste skuespillet om Gregers
Granavolden. ( foto Arild Nygaard)

Reklamer

KARA PÅ GARDA Små bygdebrev

BloggKarapågara.jpg
Dette er et stykke gards- og bygdehistorie fra Romerike. Vi møter «Kara» og også kvinnfolka på «gara».: Lauritz Leirfallet, Oluf stallkar og Mathias sveiser, Lyder og Lydia Leirbråtan, Even Smedstua og Theoline kokke og mange flere.

Til sammen gir disse små bygdebrevene et bilde av livet – i helg og hverdag – slik det fortonte seg på små og litt større garden i de fleste bygdelag i landet til langt ut på 1950-tallet.

«Lars Leira» er psevdonym for Nicolay Grude. Han bodde i Aurskog, og bygdebrevene er først trykket som petiter i Aftenposten og Nationen.

Av Lars leira. 250 side     Illustrert med tegninger       Nedsatt pris kt. 100.- + porto kr. 25

Etter freden. «Fjerding-familier nr. 3». Utgitt i 2013

BloggEtter freden-kopi

Det er fem år etter freden. Sett fra oven er bygda rein idyll. Liene mot den blanke innsjøen er lyse grønne nå i juni. Liene mot den blanke innsjøen er lyse grønne nå i juni. Rundt ligger dypgrønne skogåser i rolige buer mot horisonten. To verdenskriger har kommet og gått. Noen mente de nye herskerne ville være bedre for landet, andre satte livet på spill for å få dem ut.

Noen i bygda er blitt rikere under krigen, andre er like fattige som før. Noen sover de selvrettferdiges søvn, andre bråvåkner dyvåte av svette. Vi møter igjen Dagny, Hilde, og flere av personene fra de første bøkene i serien.

Kr. 200.

Avdukingen. «Fjerding-familier nr. 2». Utgitt i 2012

BloggAvdukningen.jpg

Handlingen skjer i 1938. Vi møter journalist Hilde Holm-Didrichsen og andre pressefolk fra Arbeiderbladet i Oslo, og bygdefolk fra nabobygda Hammerfjerdingen i Enebakk. Politifolkene Arne og Arnesen spiller en sentral rolle.

Det er en tid med skarpe politiske motsetninger. Quislings NS mobiliserer, med skarp front mot NKP og Arbeiderpartiet. Quisling raser mot arbeiderpressen som ”sprakk” nyheten om planene for eliteorganisasjonen KA.  Registrering av politiske motstandere skjer på flere plan.

Det dukker opp et lik i skogen i Hammerfjerdingen. På Arbeiderbladets morgenmøte en ganske vanlig onsdag i juli mangler to journalister. Står vi overfor det første politiske drapet på en journalist i Norge.Og bygda Enebakk har hatt sin store forfatter, Ragnhild Jølsen. Også hun spiller en rolle i fortellingen.

Dagny og Dan.«Fjerding-familier nr. 1». Utgitt i 2011.

BloggDagnnyogDan-kopi.jpg

Historia utspiller seg fra juni 1919 til februar 1920. Nitten år gamle Dagny Olasgard kommer hjem fra ett år på landbruksskole. Dan Johansson arbeider på den nye veien som anlegges gjennom bygda. De to møtes på bygdedans St.Hansaften, det blir forelskelse og flere møter. Ikke alle ungguttene i bygda setter pris på innblanding fra en svenskerallar.

Dagny og Dans forelskelse på tvers av klassegrensene, gir innsyn i arbeiderbevegelsens og odelsbondens tenkemåte og verdier.

I jobben på Meieriet blir Dagny det vi i dag ville kalt en ”varsler”.

Og så var det bygdas forfatter – Ragnhild Jølsen: Dagnys mor og Ragnhild er jevngamle, og fjerne slektninger. Historier fra Ragnhilds bøker blir trukket inn i det som skjer.

Kr. 100