«Rødlistet» kunnskap, SLØIDLÆRE for skole og hjem II og III

Sløidlære2og3.-16.jpg

SLØIDLÆRE for skole og hjem II og III

Faksimileutgave av lærebok, første gang utgitt i 1917. Boka har detaljerte arbeidstegninger med mål og vinkler for forskjellige typer produkter som de fleste med litt utstyr kan lage selv. Det er ting som skjærebrett, enkle hyller, og også kjøkkenhyller, taburetter, blomsteroppsatser, bord og hagebenker.
I tillegg til arbeidstegningene, er forskjellige snekkerredskaper som høvler, sager, bor og hoggjern beskrevet. Bruken av disse med riktige arbeidsstillinger er nøye gjennomgås nøye.

Bøkene med arbeidstegninger ble brukt i sløydundervisningen ved skoler fra landsende til landsende i flere tiår. Boka brukes av flere Husflidslag og andre som er opptatt av å ta vare på «rødlistede» håndverk.

ISBN 978-82-3033188-0 158 sider 64 arbeidstegninger Spiralinnbundet kr. 295.-

Av H.K. Kjennerud Karl Løvdal

Husk også Sløidlære I, kr. 195.-

 

Reklamer

Snekkerier i Lillestrøm i forrige århundre

”Lillestrøm med sine dype røtter i sagbruksindustrien hadde i sin tid dusinvis av små familiedrevne snekkerverksteder. Disse var svært nødvendige for utviklingen av trevareindustrien på det raskt voksende tettstedet. I dag er det nesten ingen igjen”.

Det er arkitekten Odd Haslestad som lar seg sitere på dette utsagnet i starten av Eli Møllers bok ”Historien om S.Bergersens snekkeri” som ble gitt ut med støtte av Gamle Lillestrøm BA og Lillestrømfondet for få år siden.

Snekkeri1A

Forsiden på Eli Møllers bok

”S. Bergersens snekkeri” lå i Skedsmogata 21. Mange av oss vet at Gamle Lillestrøm BA arbeider for å ta vare på kulturminner fra byen. I området rett overfor jernbane- og buss-stasjonen har vi gleden av å se en samling av de gamle husene hver dag. Eller kanskje avlegge Kulturpub’en et besøk.

Etter hvert modnes tanken om at ett av disse snekkerverkstedene burde bevares. Bergersens snekkeri lå, helt inntakt, bygget reist i 1934. Men familien Begersen kom mye tidligere, allerede i 1875, fra Båstad på østsiden av Øyeren. Og altså i mye av tiden funnet sin levemåte ved snekkerier.
Huset med alt utstyret ble etter hvert besluttet flyttet til Gamle Lillestrøms område. Fra Lillestrøm stasjons østside kan vi alle se verkstedetmellom to av de andre gamle husene; skolen og doktorgården.

Det både flyttingen og selve verkstedet Eli Møller dokumenterer i sin bok. En bok det er en fryd å bla og lese i. Boka er på 80 sider, har stort format og ca 200, nye og også gamle. Tekstene gir innblikk i miljøet på verkstedet, hverdagene, oppdragene, maskinen

Mange snekkerverksteder

I ”Veiviser for Lillestrøm” fra 1941 ha forfatteren funnet annonse for 12 snekkerbedrifter. Jeg vil gjerne trekke inn en annen bok: ”Nærinslivet på 1950-tallet. Skedsmo, Lillestrøm, Lørenskog og Rælingen”. Dette er en faksimileutgave av deler av en leksikalsk oversikt over alle bedrifter i landet, gitt ut i 1952 Det Norske Næringsliv Forlag i Bergen. Denne utgaven er altså et utdrag fra vårt distrikt. Den omtaler alle bedrifter i byen på den tiden. Hos oss i dag er temaet snekkerverksteder. Teller vi etter finner vi ni snekkerier i Lillestrøm og tre på Strømmen. Vi gjengir en faksimile fra boka, der S. Begersens snekkeri er omtalt (og også et annet snekkerverksted, Johan Aule i Sørumsgata.

Snekkeri3A 

Faksimile fra ”Næringslivet på 195-tallet

 Om Bergersens verksted kan vi lese – altså fra 1952: ”Bedriften satret i 1934 av Sofus Bergersen og drives nå etter hans døs av hans 4 sønner. De har i dag en avdeling for møbler, som: Kontormøbler, innredningsarbeider, settekasser, for trykkerier og andre møbler.” Men de har også en avdeling for bygningsarbeider, som dører, vinduer og trapper og alt i innredninger. Det meste er bestillinger fra distriktet, men de har også ”eksport” til Oslo.
I 1952 var det 10 mann knyttet til bedriften.        

Rælingen – vekst og endringer

Rælingen er en av kommune på Romerike med sterk vekst i folketallet. Jeg flyttet fra Enebakk til Rælingen i 1982. Da hadde bygda omtrent 12.000 innbyggere. I dag har tallet økt til ca. 17.500, altså mer enn 30 % økning. De fleste er innflyttere, fra andre steder i Norge eller fra andre land; vestlige land og land i Asia eller Afrika.

Vi som er interessert i lokalhistorie, sier at kunnskap om historia til det stedet i den bygda eller på det stedet du bor, gir tilhørighet og identitet. Til Rælingen har det altså de siste 10-åra kommet noen tusen personer vi må kunne anta har lite kjennskap til bygdehistoria. Det er ei oppgave for kommunen så vel som historielag og andre å bidra til slik kunnskap blir tilgjengelig.
For eksempel på http://www.ralingen-historielag.no/om-raelingen -historielag/publikasjoner/ finner du skriftelig historisk materiale om bygda. Her skal jeg se nærmere på to bøker om kommunen. På slutten av 1980-tallet kom Bygdehistorie for Rælingen, skrevet av Lene Skovholt og utgitt av Rælingen kommune.

Ræligen1Lene

Tittelsiden på bygdeboka

Boka er av overkommelig størrelse; ett bind på vel 500 sider, lett å orientere seg i. Som bygdebøker flest går den igjennom gards- og slektshistorie for de ca. 30 gårdsbrukene i kommunen. For innflyttere og andre som vil orientere seg, trekker jeg spesielt fram to deler. For de som er interessert i gammel historie gir kapitlet ”Rælingen fra de eldste tider til år 2000” en grei oversikt: bygda i forhistorisk tid, vikingetid, kristen middelalder, svartedauen og også samfunnsforholdene etter år 1600.

Alle med interesse for nyere bygdehistorie gir omtale av tre av gårdene spesielt mye informasjon. På Øvre Åmots skog vokste boligområde Blystadlia fram, med blokker og rekkehus, slik vi skal se i den andre boka jeg omtaler nedenfor. Nedenfor Blystadlia ligger Løvenstad, også med mange boliger. Utviklingen på Rud og Strøm-gårdenes jorder etter krigen. Her kom det boliger; eneboliger, rekkehus og enkelte lave blokker. Huset jeg bor i er bygget i 1958, på tomt skilt ut fra en av Åmot-gardene, og i Rud skolekrets. Kommunikasjonene er gode; en er raskt ute på motorveien til Oslo gjennom Rælingstunnelen, og toget fra Lillestrøm bruker 10 – 12 minutter til Oslo gjennom sin tunnel. Og Rælingen fortsetter å vokse, nå bygges det ut sørover i kommunen.
Slik evdres bygdas lokalhistorie. De siste seks, sju ti-åra er det skapt mye ny lokalhistorie i Rælingen.

Ræligen2Lia

”2014 Blystadlia, om stedet og menneskene som bor der”

Omslaget på boka, 2014 er året boka kom ut, og dessuten postnummeret til Blystadlia.

Boka er utgitt av Blystadlia miljøforum. Den starter med historiefortelling tilbake til 1700-tallet, med Karl den XIIs hærtog i distriktet. Men mesteparten av boka presenterer utviklingen av boligområdet, gjennom mange bilder, og personer som forteller om hva Blystadlia betyr for dem, viser den ”hvordan en by blir til”, som ett av kapitlene heter. En årskavalkade fra 1968 til 2014 gir grei oversikt over utviklingen.
Et kapittel det er all grunn til fokusere på, er kapitlet ”Ungdomsfritid i en flerkulturell bydel”, som bygger på en masteroppgave laget av Edle Vågen. Oppgaven er en studie av innvandrerungdom i Blystadlia. Da boligområdet ble etablert kom en rekke flyktninger fra Vietnam. Som mange av dagens flyktninger var også disse ”båtflyktninger”. Mange av disse bosatte seg i Blystadlia. Innbyggerne gikk aktivt inn for å utvikle miljøet positivt, gjennom   f.eks.å opprette Blystadlia Miljøforum, som bl.a. abeidet fram flere fritidstilbud til ungdommen. En så tilløp til rusmisbruk og tyverier utført av ungdomsgjenger både nmed majoritets- og minoritetsbakgrunn. Det var forebygging av dette oppgaven fokuserte på gjennom studier av ungdom i 13 – 15-års alder. Konklusjonen er at arbeidet hjalp til løsing av problemene allerede i startfasen.

Ræligen3Skog

Rælingen er en flerkulturell kommune. I følge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå er andelen ”innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre” 22.5 % av befolkningen i bygda. Mange er fra Europa, USA, Canada eller Australia. Andelen fra Asia og Afrika og Europa utenom EU er på ca. 14.5 %.

Rælingen er en av de beste i landet når det gjelder bosetting og integrering. Boka om Blystadlia forteller en del av historia om hvorfor.
For alle med interesse for lokalhistorie er det muligheter og utfordringer i utviklinge. Både i å ta vare på og dokumenter den ”nye” lokalhistoria, og gjøre lokalhistoria tilgjengelig for alle som flytter til kommunen, enten de kommer fra andre steder i Norge eller andre kontinenter.

 Materoppgaven ligger på nett under Universitetet i Oslo – uio, Du finner den ved å søke på Edle Vågen og ”Ungdoms fritid i en flerkulturell bydel: en studie av innvandrerungdom i Blystadlia, Rælingen kommune.  

Mer om Karl XII

Etter at bl.a. Romerike Historielag fokuserer på 300 års ”jubileet” for Karl den XII’s felttog for å innta Christiania, altså i 1716, har flere lokallag på Romerike hatt møter og markeringer på steder der svenskekongen herjet. Flere arrangementer er underveis. Orientering om dette finner du på nettstedet til Romerike historielag.

Og Karl XII herjet virkelig i bygdene rundt Øyeren og andre steder på Romerike på sin ferd mot Christiania

Lørdag 6. mai hadde Skedsmo Historielag sammen med Nittedal Historielag en samling på Gjelleråsen skanser. Journalist Kari Tveøy fra Varingen rapporterer at mer enn 50 tilskuere møtte opp. De fikk se et tablå med soldater i full mundur, og en engasjerende framstilling av det som skjedde. De fikk vite at den 8. mars i 1716 gikk Karl XII over grensa ved Rømskog.

KarlXIIGjelleråse

Faksimile fra Varingen

De norske soldatene som er til stede for å kjempe mot svenskene, og må gi tapt for overmakten. Men på sin vei mot Christiania måtte svenskene passere flere skanser, bl.a. skansen på Gjelleråsen. Her lå snøen fortsatt dyp snø, og terrenget er kupert slik at de må passere gjennom det trange passet. Svenskene på gi opp å passere, de rykker tilbake og setter kursen mot sør mot Moss, og angriper den veien. De klarer å innta Christiania, men ikke å innta Akershus festning – og altså heller ikke Gjellerås skanse.

Karl 12, Enebakk

På veien sørover mot Moss passerte de bl.a. Enebakk. Siste nummer av Ign (1/2016) forteller om besøket.

 Bladet Byminner, som utgis av Oslo Museum, nr. 3 fra 1981, har en lang og grundig artikkel med tittel ”Det norske forsvar på Bakåsen/Gjelleråsen i mars 1716”. Artikkelen plasserer svenskenes angrep på Norge i en historisk sammenheng, og gjennomgår grundig felttoget. Om det som skjedde på Gjelleråsen skriver forfatteren: ”Søndag 15. mars rekognoserte kongen selv Gjelleråden, mens andre undersøkte Bjøråsen”.
Det sterke snøværet hadde hindret svenskenes frammarsj, nordmennene hadde rukket å få orden på sitt forsvar: ”Overalt fant svenskene forsvaret så godt utbygd at det ikke var angrepet verd”. Artikkelen anbefales for de som vil vite mer om et som skjedde for 300 år siden. Bladet kan kaffes flere steder antikvarisk, og det er mulig å henvende seg til Oslo Museum.

Karl XII KartGjelleråse

Nyttige lenker:

For ”Byminner”: www. oslomuseum.no/19-oslomuseum/om-oslo-museum/134-byminner-tidligere-arganger

Ign: www.enebakk-historielag.no
Romerike historielag: www.hsitorielag.no

Varingen: www.varingen.no

Les også : Samler historier om Karl den XII
 

Pulikasjoner fra Nittedal

På denne bloggen finner du flere innlegg om lokalhistoriske bøker og publikasjoner fra bygdene i vårt distrikt, som for eksempel ”Historiske glimt fra Ullensaker” og ”Bøker fra Romerike”.
Nå fortsetter jeg med omtale av bøker fra Nittedal. Alt i alt er det utgitt mye lokalhistorie  herfra. Den mest fullstendige oversikten jeg har funnet ligger på Nittedal Historielags nettsider. Der finnes liste på historielagets egne utgivelser og også lenke til det som finnes på Nittedal bibliotek.

Her ser jeg nærmere på fire av utgivelsene. To fra sør i bygda; ”Originalene på Sagtomta” av Kjell Evensen og ”Søndre Nittedal. Glimt fra siste hundre år” av Per Rud, en fra nord, ”Onnetid og skogsliv” av Knut Røsjø fra Hakadal. I tillegg tar jeg med noen bilder far ”Gamle hus i Nittedal”, en rapport om hus bygd før 1900, utgitt av sektretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge i 1983.

Originaler fra Sagtomta
Mellom Skøyengardene ved Hadelandsveien og kjente steder i Nordmarka som Lilloseter og Sinober, ligger ei lita og mangfoldig grend. Her vokste forfatteren opp. Han beskriver alle plassene, og ikke minst personene som hadde sitt virke her, langs Stuaveien og Krokfaret og oppover mot Sagtomta i 1950 og -60 årene. Her bodde storhopperen Olaf B. Bjørnstad, her plasserte ”CowboyEliassen” den gule sirupsboksen sin i det eneste vinduet på rommet sitt, og her ble fasadesteinene til Den Amerikanske ambassade i Oslo bearbeidet på den lille bedriften Vibro fabrikker, for å nevne noe.
Det året boka kom ut, toppet den julelista over de mest solgte bøker i Nittedal Bokhandel.

NittedalAANittedalAAA

”Originalene på Sagtomta”. Boka er rikt illustrert med mer enn 200 lokalhistoriske bilder og tegninger.

 Søndre Nittedal. Glimt fra de siste hundre år

”Samfunnet endrer seg raskt i våre dager. Bygging av store veier, boligkonsentrasjoner og butikksentrer gir fort ei bygd eller deler av den en annen karakter” skriver forfatteren i forordet. Han har oppfattet stor interesse hos de mange innflyttere, om hvordan bygda så ut i eldre tider, og hvordan utviklingen har vært. ”Det blir derfor Søndre Nittedal gjennom de siste hundre årene denne boka hovedsakelig vil handle om, men noen ganger vil jeg gå litt lengre bakover i tiden for å forklare den utviklingen som har skjedd”, i følge forfatteren. Og forfatteren har oppfylt sin målsetting. Han skriver om det ”store hamskiftet” i bondesamfunnet, om gard og grend rundt Nittedal kirke, om veier og stier, om tettsteder, om skole og kirke og om foreninger og organisasjoner. Ikke minst skolene bør kunne nyttiggjøre seg all informasjonen.

NittedalSør

Omslaget på boka har bilde av Kirkebysvingen en gang før 2. verdenskrig

Onnetid og skogsliv

Knut Røskø har skrevet flere bøker fra Hakadal, der han har bodd fra 1939. I store deler av disse åra han vært knyttet til Hakadals Verk, dr faren var skogsbestyrer hos Løvenskiold.
Forfatteren har arbeidet både med skog og jord. Vi får høre om vedhogging med betaling per ”reis” og skogsdrift med mer moderne skogsmaskiner. Også i jordbruket følger vi utviklinga fra møkk-kjøring med hest til kornhøsting med store skurtreskere.
Boka har stemningsfulle tegninger av Halvor Gundersen.

NittedalAAAA

Gamle hus fra Nittedal

Registreringen av hus bygget før 1900 er utført i 1974 – 75. I rapporten forklares både hva ”fast6e kulturminner er, hvordan registreringen foretas og hva formålet med registreringen er. I alt er 389 hus redegjort for, samt i hvilken krets i bygda de ligger.

NittedalA
Allerede i tidsrommet mellom registreringen i 1975 og til publiseringen som skjedde i 1983, er 35 av de registrerte husene revet, sikkert enda flere i dag. Det forteller jo om viktigheten av slik registrering.

Boka finnes på biblioteket. Anbefales. Her gjengir vi noen av husene, samt et eksempel på hva som står om hvert hus, for å vise hvilke opplysninger du kan finne.

Nittedal1          Nittedal2

 

Pris ved bestilling fra: hakon.tysdal@gmail.com

Originalene på Sagtomta, kr. 149.-

Onnetid og skogsliv: kr. 149.-

Portofritt ved bestilling av minst to bøker

 

1.65 millioner til kulturminner på Romerike

Norsk Kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål og støtte arbeidet med bevaring av verneverdige og fredete fysiske kulturminner. Nylig kulturminner på Romerike som får støtte ble nylig kunngjort. Her er noen av prosjektene:

–          Tårnkuppel på Fosser gård i Aurskog-Høland, kr. 38.000

–          Bryggerhus på Nergardn Frilseth i Eidsvoll, kr. 225.000

–          Teglsteinfjøs på Huser i Nes, kr. 120.000

–          Bakerovn i bryggerhus på Bye gård i Rælingen, kr. 30.000

–          Svinestall Nedre Killingmo i Aurskog-Høland, kr. 90.000

–          Steinmur på grisehus Øvre Vilberg, Sørum, kr. 100.000

–          Bryggerhus Vestre Svindal i Fet, kr. 89.000

–          Hovedbygningen på Øsken gård i Aurskog-Høland, kr. 160.000

–          Stabburet på Kongellenga i Enebakk, kr. 69.000

–          Grunnmur teglsteinfjøs Frilset i Eidsvoll, kr. 75.000

–          Grunnmur våningshus Nordby Søndre i Nes, kr. 114.500

–          Fløterbåten Askeladden Bingen lenser i Sørum, kr. 120.000

–          Båten Olga i Rælingen, kr. 70.000

–          Røgler lille, tak på Arstun i Ullensaker, kr. 155.000

–          Pipe Meierigården i Sørum, kr. 85.000

–          Dampskipsbrygga på Thorshov i Enebakk, kr. 110.000

Øyeren 2

Boka D/s Strømmen kan bestilles på hakon.tysdal@gmail.com til spesialpris kr. 100 +m porto

Her skal vi kommentere sistnevnte. Damskipsbrygga på Thorshov i Enebakk ble bbygget i forbindelse med dampskipet Strømmens virksomhet på Øyeren, fra1865 til 1927. I mer enn 60 år trafikkerte Strømmen Øyeren fra nord til sør, med både passasjerer og last. For noen år siden ble båtens historie gitt ut i bokform: ”Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren”. Akkurat når brygga på Thorshov ble bygget er litt uklart. I boka gjengis en rekke rutetabeller. På tabellen fra året 1888 finnes ikke brygga – det gjør den derimot på tabellen fra 1899, så en gang mellom 1888 og 1899 ble i alle fall brygga tatt i bruk og ført opp på rutetabellen.
I reportasjen i Romerikes Blad fra Kulturminnefondets tildelinger står det at brygga er fra 1865, som er identisk med året d/s Strømmen startet sin rutevirksomhet, men brygga dukker altså opp på rutetabellene noen år seinere. Uansett – det er flott om brygga blir satt i stand. I samme reportasje står at brygga ”skal bli utgangspunkt for turistvirksomhet med båt på Øyeren”. Det ville være et bra tilskudd til reiselivet i området.

 

Øyeren1

Her er bryggene på begge sider av Øyeren som d/s Strømmen brukte.

Språk og suksess i norsk arbeiderbevegelse

I tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om språk og romeriksdialekt. Loggen inneholder også et par innlegg om Marcus Thrane. Derfor kommer her et innlegg om språk og språkbruk i Thranitterbevegelsen og arbeiderbevegelsen ellers.
I 2015 publiserte Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Universitetet i Oslo en nmasteroppgave laget av Veronica Colleen Myhre Gulbrandsen om språk og suksess i norsk arbeiderbevegelse. Hun har sammenlignet språkbruken i to arbeiderorganisasjoners blader; nemlig Thranes Arbeider-foreningens Blad og typografenes blad Typografiske Meddelelser.

Gulbrandsens utgangspunkt er at Thranes blad (og også organisasjon) var oppe å stå bare i to år, fra 1849 til 1851, mens typografenes forening ble etablert i 1872 (bladet fire år seinere) og eksiterer enda. Hun påpeker at Thrane fikk meget stor oppslutning men lite gjennomslag for sine krav hos myndigheten. Thrane ble stilt for retten og dømt til fengsel og utvandret etter hvert til USA. (men mange har gitt Thrane noe av æren for å berede grunnen for at husmannsvesenet ble oppløst noen ti-år seinere).
Typografenes forening har hatt stor innflytelse på faget og ikke minst på lønnsforhold i flere ti-år. (En annen ting er at den tekniske utviklingen har svekket typografenes stilling på mange måter).
Forfattere har analysert språket i de to publikasjonene, og om forskjellen i organisasjonenes utvikling kan ligge i forskjellig språkbruk. Her er noen av hennes funn (fra presentasjonen av oppgaven på Masterbloggen): «Thranes språk er svært ladet med følelser. Han gir arbeiderne ordre, og proklamerer at han er på deres lag», og at han bevisst går inn for å skape konflikt mellom arbeiderne og andre klasser.
«I typografenes tekst er tonen en ganske annen. Språket som blir brukt er nøktern, saklig og formelt.» Det informeres om at bladets hovedhensikt er opplysning.
Forfatteren er forsiktig med å trekke noen konklusjon om funnene kan brukes til å si noe om politisk kommunikasjon i dag. Uansett interessant lesning.

AreiderevegelseSpråk

Forfatteren av masteroppgaven