Bøker fra Romerike

Her kommer omtale av to bokserier fra de regionale sammenslutningene av historielag; Romerike historielag og Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus.

Romerike historielags bokserie om Romerikes historie, fra middelalderen og fram til ca 1850.

Bøkene koster kr 300 pr bok. Frakt kommer i tillegg:Bestilles på www.historielag.no eller tlf 63 87 88 90 (torsdag fra 0900 – 16.00)

Nr. 1: Middelalderen på Romerike

Middelalderen på Romerike var en spennennde tid- Her kan vi lese om opprørstrang og vilje til uavhengighet. Om kristning. kirker og pilgrimmer. Pest og ødeleggelser, fest og gleder, hus, klær og den mangfoldige middelalderen

Nr. 2: Romerike mot oppgangstider

Her kan vi lese om reformasjon og heksebrenning. bispereiser og kirkeinteriør, adel og bonde. Gørvel Fadersdatter, leilendinger. finner, mat, klær og mye mer.

Nr. 3: Romerike i barokk og rokokko

Romerike i barokk og rokokko. 1600- og 1700- tallet. Her kan vi lese om stiler, moter, musikk og folkekunst. Husmenn, leilendinger, sjøleiere, jordeiere og prester kan vi også lese om. Dessuten finner vi mye om veger og ferdsel, forsvaret, liv og levnet.

Nr. 4: Romerike mens nasjonen våkner

Romerike mens nasjonen våkner. 1750 – 1850. Her finner vi stoff om bjørn og ulv, elver, kanaler, fløting, sagbruk, hager, blomster. Om husmenn og bønner, omgangskole og folketellinger. Og ikke minst 1814 og Romerike.

 bloggRomerikhøagÅrbok
Bok nr. 4 i Romerike Historielags serie

Arbeiderbeveglsens Historielag i Akershus

Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus gir ut årbok. Bøkene inneholder noen organisasjonsstoff, som årsmelding og regnskap. Men hoveddelen er historie, som oftest knyttet til arbeiderbevegelsen i Akershus. Bøken koster kr. 150 pr bok. Porto kommer i tillegg. Bestilles hos www.ahist.no.

 Vi ser på de fire siste utgivelsene:

Årbok 2012

Fra innholdet: Marcus Thrane i Lørenskog, fra seminar på Fetsund lenser, «Holdet jernbaneforbundet samlet da NSB ble delt, Vandringstur med lokal arbeiderhistorie i Heggedal. Noen lokalepersoner: Åge Tovan, mangeårig ordfører i lørenskog, og Leif Thingsrud, som fikk årets kulturpris.

Årbok 2013

Fra innholdet: Kvinnestemmerett 100 år, «Menn av malm, jenter av jern», Arbeidermuseet på Sagene. Om personer: Elise Mathilde Næss – første kvinne fra Akershus på Stortinget, Gina Krogh i Lørenskog, Æse Kleveland, Severine dalen og Harriet Andreassen.

Årbok 2014

Fra innholdet: Alf Prøysen i Nittedal, Poet og proletar, Arbeiderpartiet og Nordby Bruk, Fra marcus Thrane til dagens feiring av 1. mai i Asker, Sørmarka – en skogsperle i Østmarka, Ski Arbeiderparti 100 år. Noen personer; Finn Lied, Reiulf Steen – en stol står tom.

Årbok 2015

Fra innholdet: Om «Folkets hus – arbeiderbevegelsens verk», Mår kraftverk, Siste vals på Lillestrøm Folkets Hus, Motstandsarbeid i gansdalen, Milorgmann fra Fetsund, Fagopposisjonen i 1940, Lensestreiken i 1908.

   

 BloggAHA2012-forsideBloggAHA2013-forsideBloggAHA2014-forsideBloggAHAÅrbok.jpg

 

Bøker fra lokallagene

Vi starter med Sørum og Blaker Historielag:

Målet i Sørum

BloggMalet-i-Sorum

Av Sigurd Kolsrud

Norsk Målførearkiv sende ut dette etterlate arbeidet av Sigurd Koldrud, grunnleggjaren av Norsk Målførearkiv og den fyrste utgjevaren av denne skriftrekkja, i 1961. Samstundes vart utgreiinga prenta i Bygdebok for Sørum II, og er av di halden i populær form.
Romeriksmålet var eitt av Sigurd Kolsruds kjæraste granskingsemne, og han har tidlegare skrive eit større oversyn over Romeriksmåla i Norske Bygder III, Romerike. Fleire år på rad gjorde han oppskrifter i Romeriksbygdene, og Norsk Målførearkiv har store samlingar etter han derifrå. Avhandlinga om Sørumsmålet er ei høveleg supplering til oversynsverket, og gjev vitring om detaljar, som ikkje kunne koma med der.
I eit føreord skriv olav T. Beito: ”Sørum er ei gamal sentralbygd på Nedre Romerike, hovudbygda i den gamle Sudrheims Tridiung, og heimbygd for gamalnorske høgadelege ætter. Ho ligg vestanføre Glåma, og er eitt herad og eitt prestegjeld. Målføret er typisk for den vestre og nedre luten av det gamle Raumariki.”

20.00  NOK, forsendelseskostnader i tillegg.

Glomma gjennom Sørum – livet langs elva

BloggSørumbok
Utarbeidet av et utvalg i Blaker og Sørum historielag
Redaktør: Berit Leikhammer
Innbundet, 252 sider i stort format
Blaker og Sørum historielag, 2009

Pris kr. 450,-  Nå kr. 300,-

(ved forsendelse kommer portokostnader i tillegg)

Bli med på ei vandring langs Glomma gjennom Sørum fra eva stryker gjennom kraftturbinene på Rånåsfoss til den forlater kommunen ved djuphølen ved Kikut nedafor Bingen lenser. At elva alltid har vært ei viktig transportåre, fikk vi visshet om da Norges eldste båtfunn – Sørumbåten – ble gjort ved utløpet av Rømua i 1993. Det siste året med tømmerfløyting i Sørum var 1985. En viktig virksomhet gjennom minst fem hundre år var over.

På 1900-tallet ble elvevannet omdanna til elektrisk kraft, først ved Rånåsfoss, seinere også ved Bingsfoss. Først i 1927 fikk begge stedene bru over Glomma. Dermed var det slutt på ferjevirksomheten ved Blakersund og Elvestad.
Langs elva opplever vi årstidenes skiftinger, sollyset som glitrer, tåkeflak eller stille snøvær, lytt til suset fra skogen og fuglelivet på elva. Bli med og hør fortellinger i skjemt og alvor fra glomma, fortalt av folk som har bodd langs elva de siste mannsaldre.

 Vi kommer tilbake til flere bøker fra Romerike i seinere blogginnlegg.

 

Reklamer

BONDENS HISTORIE

 

Bondesangen

Tekst: Jonas Dahl
Melodi: Rett som ørnen stiger

All kultur er dyrken – Først og fremst av jord.
Der er moderstyrken, Først bak plogen gror
Samfunnslivet frem, Bygd og by og hjem,
Første bonden var Hele landets far.

Fra gammelt av er Romerike et jord- og skogbruksdistrikt. Her ser vi mest på jordbruket. Området er variert. Fra breie kornbygder fra Øyeren og nordover til Mjøsa og Hedmark, til bygdelag med bakkede ravinelandskap på begge sider av Øyeren. Forholdene for jordbruk endrer seg både mellom bygder og innen den samme bygda. Reiser vi Romerike på kryss og tvers i dag, finner vi store kornåkre og også områder med bratte lier og gras, eller kanskje oftest gjengrodde havnehager med vier og kjerr.

Da er vi inne på produksjoner og utvikling av landbrukspolitikken. Det kommer vi tilbake til, men la først se på historisk på utviklinga i landbruket i vårt område.
Framstillinga bygger bl.a. på «Fra bondens jord til borger bord. Landbruket i Akershus gjennom 150 år» av Simen Flyen, og utgitt på Landbruksforlaget (spør etter boka på biblioteket).

BloggLivØstliSmåbruketBilde1

Landbruket i tidligere tider: Fra småbruket Nylende i Enebakk. Bildet viser Marie  Henriksen

BloggPotetopptaking JarBærum1913

Potetopptaking på Jar i Bærum

Fra midt på 1800-tallet var det store omskiftinger i landbruket, ofte kalt «Det store hamskiftet». Landbruket gikk fra en sjølforsynings- til en markedsøkonomi eller salgsjordbruk. Fra at gården dekka matbehovet hos folka som soknet til garden, til at maten ble solgt til den farmvoksene industriarbeiderklassen og borgerne i byene. Akershus og Romerike var «bynært». Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gikk karavaner av hestevogner med jordbruksvarer nordfra langs Tronheimsvegen, sør og østfra bl.a. fra Ski og Enebakk, og fra Asker og Bærum i vest, til hovedstaden Kristiania. Her ble produktene solgt direkte eller på torget. Mot slutten av 1800-tallet ble meieribedrifter startet, og omsetningen ble organisert av bondeeide landbrukssamvirker (som vi kjenner som Tine og Gilde i dag). Samtidig skjedde en teknisk utvikling, om ikke veldig dramatisk.

Fram mot første verdenskrig ble det norske husmannsvesenet avviklet. I mellomkrigstidene stod den tekniske utviklinga relativt stille. Fremdeles var den viktigste trekk-kraften hesten. Det var trange tider også for bøndene denne tida, med konkurser og tvangsauksjoner. Samtidig var dyrehold og planteproduksjon allsidig. I krisetider er det viktig å eie mye jord, og det blir fart i bureising og nydyrking.

Under den annen verdenskrig var det importstans og matrasjonering. Det synliggjorde landbrukets betydning for samfunnet. Men den nasjonale gjenreisinga etter krigen forutsatte at det ble frigjort arbeidskraft fra jordbruket, til byggevirksomhet og annen produksjon.

Traktoren erstattet hesten som trekk-kraft på 1950-tallet. Andre tekniske nyvinninger, som mjølkemaskinen, ført også til endringer i arbeidsrutinene. Tidligere hadde nok mjøling og dyrestell i stor gra d vært utført av kvinnene. Med flere tekniske løsninger, fant kanskje karene det mer interessant å gå i fjøset.

Den tekniske utviklingen fortsatte på de fleste områder. Kornet blei høsta, først ved hjelp av sjølbinder, så med skurtresker. Sjølbinderen gjorde slutt på meiing og håndbinding av korn, og skurtreskeren erstattet vekklegging av kornbanda på låven og tresking med treskeverk på låven gjennom vinteren. Alt dette betydde sjølsagt at atskillig færre «hender» trengtes på gården. Parallelt skjedde utdanningsrevolusjonen, og det var stort sett jevn vekst i økonomi og sysselsetting. Ungdommen fant annen beskjeftigelse enn å grave i jorda.

BloggKornproduskjonDalNannestad

Skurtresker i sving på Dal i Nannestad (ca år 2000)

Midt på 1970-tallet ble det ny giv i landbrukspolitikken. Etter at inntektene hadde blitt hengende etter andre yrkesgrupper noen år, vedtok politikerne en inntektsmålsetting for landbruket: Bonden skulle tjene like mye som sammenligningsgruppen; nemlig industriarbeideren.

Fra 1950 hadde bøndenes organisasjoner fått forhandlingsrett direkte med Staten, gjennom jordbruksforhandlingene. Nå ble et instrument for å kunne sammenligne inntektene med industrien utviklet, nemlig de såkalte modellbrukene.

Det leder oss rett til den aktuelle landbrukspolitikken. Litt forenklet kan en si at de siste 30 – 40 åra har det vært en villet landbrukspolitikk at husdyrproduksjonen skulle forbeholdes fjell- og fjordbygdene. I store deler av vårt distrikt, Akershus og Romerike, er det mulig å leve av kornproduksjon. Dermed ble gras- og havneområder stående ubrukt. Resultatet ble gjengroing. Busker, kratt og skog tok over. Fjør bygd på a970-tallet ble stående tomme. Samtidig utdannet flere og flere av bondeungdommen seg i andre yrker enn landbruk. Det var arbeid og få. Store deler av østlandsjordbruket ble drevet ved siden av andre yrker. Flere bønder i området har de siste åra startet med sau, og tatt i bruk havneområdene på nytt.

At dette har kollidert med ønsket om å bevare rovdyr, og f.eks. ligger innenfor ulvesoner, er en annen historie. Den får vi fortelle en annen gang.

BloggKarapågara

«Kara på garda» inneholder små bygdebrev fra Romerike, slik bygdelivet kunne fortone seg i åra før og etter siste everdenskrig

Anbefalt fagbok: Simenn Flyen: FRA BONDENS BORD TIL ORGERS BORD. Lanmdbbruksforlaget 1992.
Spør etter den på bibbilioteket.

Utviklingen av landbruket i Akershus

BloggUtviklingAkershuslandbruket

ARBEIDSARVEN

«Prosjekt Arbeidsarven» har som formål å samle historisk stoff om norsk arbeidsliv. I praksis er det et nettsted, www.arbeidsarven.net, for alle som mener det er viktig og interessant å skrive ned historier fra sitt arbeidsliv, og dermed bidra til å gjøre arbeidets historie tilgjengelig for alle interesserte.

Nettstedet ble etablert i 2006, og redaktør er Ingar Kaldal, historiker ved NTNU i Trondheim.

Hvorfor er det viktig å skrive og samle minner fra norsk arbeidsliv? For det første er arbeidet den syssel de fleste bruker meste tid på gjennom et liv. I de siste ti-årene har det skjedd grunnleggende forandringer på svært mange arbeidsområder. Mange unge i dag vet lite om hvordan det arbeidet de selv har, var for bare få ti-år siden. Det gjelder ikke bare tekniske endringer, digitalisering og automatisering, men nye organisasjonsformer, og kanskje ikke minst; nye omgangsformer og nye normer for hva som er akseptabelt og ikke.

Arbeidshverdagen til de fleste av oss legger ikke automatisk igjen skriftlig spor.

Arbeidsarven beskriver virksomheten sin slik:

  • Arbeidsarven er et sted å legge ut og let etter informasjon om ting som skjer på feltet, om prosjekter, seminarer og minneinnsamlinger.
  • Og her finnes råd for den som vil bidra med å for eksempel samle minner om arbeid, eller selv vil skrive ned noe av den en husker fra eget arbeidsliv.
  • Nettstedet presenterer også resultater fra minneinnsamlinger og historieprosjekter på feltet.
  • For den som underviser om samfunn og historie i skolen, vil nettstedet by på materiale som kan brukes på flere måter:
  • ….smakebiter fra det folk har fortalt om sitt arbeid, bilder fra arbeidslivet,
  • ….utvalgte skjønnlitterære tekster hvor arbeid er tema.

Flisbyen forlag har i flere år arbeidet med å samle og utgi arbeidsminner, først og fremst sammen med Moss by- og industrimuseum.www.ostfoldmuseene.no/avdelinge/moss-by-og-industrimuseum/.

Dette har resultert i disse utgivelsene:

BloggArbeidsarvenBøker

Immaterielle kulturminner på Romerike

Kulturvernkonferansen 2016 12. mars i år hadde «Immaterielle kulturminner» som tema. 260 deltakere fikk høre innledninger av personer som Berit Brenna, professor i museologi  ved Universitetet i Oslo og generalsekretær i Fortidsminneforeningen Ola H. Fjeldheim fra Ullensaker. Vi husker Ola som ivrig forkjemper for bevaring av mange fysiske kulturminner på Romerike. Denne gangen var det altså immaterielle kulturminner som sto på agendaen.

«Immaterielle kulturminner» er et dårlig ord, men det er vanskelig å finne en god erstatning. (leserne oppfrodres til å komme med forslag). På konferansen ble UNESCOs definisjon av hva immaterielle kulturminne referert flere ganger: Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen er eksempler på immateriell kulturarv.

En måte å ta vare på en del av disse kulturminnene er å beskrive og samle dem mellom to permer. Dette har vært konseptet for Flisby’n Forlags arbeid. Gjennom ett ti-år har vi gitt ut bøker med slikt innhold, først og fremst fra Romerike.ET LIV I LANDBRUKET PÅ ROMERIKE av Conny Dal, og MINNER FRA ET SMÅBRUK PÅ 1950 OG 60-TALLET av Solveig Falkenberg Krog kan være eksempler. Faksimiletrykk av den første lærebok i sløydarbeid «Sløidlære I» av Løvstad og Kjennerud er et annet eksempel. I bladet til Enebakk Historielag, IGN, er det mange eksempler på det samme, f.eks. nr. 1 og 2 fra 2002 (ligger digitalisert på deres nettsted). Her er innholdet fra 6 lydkassetter gjengitt. Forutseende medarbeidere i historielaget, Håkon Heiaas og Ole Weng intervjuet fem gamle enebakkinger om deres liv: Sven Aarsrud, Anna varslestad, Lina Myhren og Lena Eliassen.
Nyttige lenker på dette temaet: Enebakk historielag, www.enebakk-historielag.no , Norges Kulturvernforbund, www.kulturvern.no,  Fortidsminneforeningen, www.fortidsminneforeningen.no.

BloggLokalhistorie

 

 

 

KARA PÅ GARDA Små bygdebrev

BloggKarapågara.jpg
Dette er et stykke gards- og bygdehistorie fra Romerike. Vi møter «Kara» og også kvinnfolka på «gara».: Lauritz Leirfallet, Oluf stallkar og Mathias sveiser, Lyder og Lydia Leirbråtan, Even Smedstua og Theoline kokke og mange flere.

Til sammen gir disse små bygdebrevene et bilde av livet – i helg og hverdag – slik det fortonte seg på små og litt større garden i de fleste bygdelag i landet til langt ut på 1950-tallet.

«Lars Leira» er psevdonym for Nicolay Grude. Han bodde i Aurskog, og bygdebrevene er først trykket som petiter i Aftenposten og Nationen.

Av Lars leira. 250 side     Illustrert med tegninger       Nedsatt pris kt. 100.- + porto kr. 25

Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren

Nettstedet Dampskipet
DS Strømmen trafikkerte Øyeren på langs og tvers med passasjerer og gods i mer enn seks tiår fra 1865. Båten var en viktig del av en ny tid og fikk stor betydning. Den var viktig for landbruket og industrien som vokste fram siste halvdel av 1800-tallet. Og den var viktig for menneskene med transportbehov, og alle de som fikk en arbeidsplass om bord eller i tilknytning til båten.

Vi følger båten på dens ferd, fra den ble bygget på Akers mek. verksted til farten på Øyeren. Alle kommunene hadde anløp av båten: Sandstangen, Eikhaugen og Seterlandet i Trøgstad, Mørkfoss og Nøa i Spydeberg, Torshov, Skøien og Flateby i Enebakk og Åmottangen i Rælingen. Kanalen ved Lillestrøm stasjon var utgangspunktet i nord. Ved lav vannstand var Fetsund startstedet.

Boka gir et bilde av tiden, av båten og virksomheten og livet om bord. Og ikke minst: Menneskene som satte sitt preg på båten og livet på «elva».
104 sider, gjennomillustrert     Kr. 250.-

NÆRINGSLIVET PÅ 1950-TALLET

BloggNæringslivet.jpg
Dette er et redigert fotografisk opptrykk fra en bok utgitt i 1952. den opprinnelige boka presentrer leksikalsk alle bedriftene registrert i Akershus.
I denne boka har vi valgt å ta med bedriftene i Skedsmo, Lillestrøm, Rælingen og Lørenskog.
Mange vil fortsatt huske en eller flere av de 180 bedriftene, 80 av dem presenteres med bilde.
I tillegg gjengis registre over krav til utdannelse de forskjellige yrkene krevde den gangen, sammen med oversikt over næringsorganisasjoner fra samme periode.
108 sider  ca 100 gamle fotografier       Kr. 155.-