2.500 besøk på bokbloggen første halvår

Formålet med bokbloggen er å bringe fram i lyset noe av all lokalhistorien som finnes, med vekt på Romerike. Men historien stopper ikke ved kommunegrenser eller der regioner stanser. Derfor har vi flere ganger beveget oss over grensen til Oslo, og andre bygder i Akershus.

Antall besøkende første halvår: 2.505
Antall blogginnlegg siden nyttår: 35
Bøker og artikler i blader omtalt: 84
Lenke til nettsteder: 16
Avisartikler: 14

Nyttår 1    Nyttår 2

Vi prøver å angi hvor stoffet kan skaffes. Mange av bøkene ligger fritt tilgjengelig på Bokhylla hos nasjonalbiblioteket (www.nb.no). Mange av artiklene som er omtalt er digitalisert og ligger på nett. For øvrig er bibliotekene ofte svært gode på lokal litteratur.

«Kulturvandalisme»

«Ta vare på arbeiderhistorien» skriver Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus (AHA) i et vedtak om Statens Vegvesens forslag om ny bru over Glomma ved Fetsund. Forslaget går ut på at ny bru skal bygges parallelt med og sør for den gamle. Dermed kommer den inn på området til Fetsund Lenser – det eneste intakte fløteranlegg i verden – sier og skriver verden. Fetsund Lenser er ett av femten industrielle kulturminner i Norge. En firefelts vei over dette fredede området vil sterk redusere den følelsen en får når en går langs Glomma på museets område.

VegkryssingLensene

Glommakrysing

Arbeiderbevegelsens Historielag peker på at det er viktig å ta vare på industrihistorie. Lensene tar vare på en stor del av industrihistorien vår, ikke minst i vårt distrikt; skogsarbeid, tømemrfløting og lensearbeid. En slik bru vil komme svært nær den fredede arbeiderboligen «Soot-brakka».

«Å skrote minnene om denne utviklingen er kulturvandalisme» skriver AHA. Deres anbefaling er kryssing av Glomma nord for Fetsund sentrum.

VegkryssingLensene2

Mange er opptatt av saken om ny kryssing av Glomma ved Fetsund

Statens vegvesens forslag setter mange sinn i kok. Debatten går, bl.a. i lokalavisen: «Unikt kulturminne i fare», og «En motorvei over Forum Romanum» er overskrifter som har vært brukt.

VegkryssingLensene3

www.ahahist.no/

Oslo og Romerike i middelalderen

På denne bloggen er det flere innlegg om forholdet mellom Oslo/Kristiania og Romerike (lenke til slutt i dette innlegget). De fleste handler om forhold de siste par hundre årene.
I 1998 ga Romerike Historielag ut Romerike i Middelalderen, med en rekke interessante artikler om forholdene på Romerike. Boka er digitalisert og tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets bokhylle, og ditt lokale bibliotek kan sikkert skaffe boka.

Middelalderen1a

Boka

Det er vanlig å regne middelalderen fra år 500 – 1500 e.Kr.
Det jeg skal snakke om her er en artikkel av Petter B. Molaug om forholdet mellom Romerike og Oslo, som byen het i middelalderen. «Romerike var av stor betydning for Oslo i middelalderen», skriver forfatteren. Dette gjaldt først og fremst som inntektskilde. Herfra kom store deler av skatter og avgifter. Bøteinntekter og inntekter fra jordleie. «Oslo» eide trolig nærmere 1/3 av jorda, både byens borgere, geistlige og kirken. Men det var også omvendt, skriver forfatteren. Stormenn og adel – han nevner Sudrheimætten, som eide byeiendommer.

MiddelalderenDagliglivet

Fra dagliglivet i Oslo, etter en tegning av K.F. Keller, igjen etter en rekonstruksjon av arkeologen Erik Schia, laget på grunnlag av arkeologiske funn og skriftlige kilder.

Fra Snorre: «Kong Harald (Hardråde) lot reise kaupstad øst i Oslo og satt der ofte, fordi det var godt om forråd der og lett å få hærmannskap i omegnen. Der satt han godt til for å forsvare blandet mot danene og også gjøre angrep mot Danmark,,,». Dette sitatet fra Kongesagaer er brukt som bevis på at Harald Hardråde grunnla byen Oslo. Det er også grunnlaget for at Oslo feiret 900-års jubileum i 1950.

MiddelalderenOslo2

Oslo i Harald Hardrådes tid. Rekonstruksjonstegning av Marianne Brochmann

Forsyninger og soldater

Snorre nevner spesielt lett tilgang på «forråd» og soldater som grunn til at kongen slo seg til innesrst i Oslo-fjorden. Noe fantes selvsagt i selve Oslo-dalen, men veien til Romerike var kort. Her var det gode jordbruksområder da som nå. Også huder og skinn kunne komme herfra, i tillegg til korn og matvarer. Annet utstyr av forskjellige slag kom fra Romerike:

MiddelalderenPiggåsen

Gjenstander av kleberstein fra Piggåsen i Fet. I vikingtida ble det drevet «stor» produksjon, med gruveganger på inntil åtte meter. Noen av produktene havne sikkert i Oslo.

Hus

De eldste husene vi finner spor av i Oslo, fra midt på 1000-tallet, ligger ikke som det vi kan kalle en tettbebyggelse. Husene er spredt. Ut mot gata/stretet kunne det være en skigard. Selve huset kunne være laftet, eller værereisverk, med stokker gravd ned i jorda.

Veier

De viktigste veiene mellom Oslo og Romerike i middelalderen, var grovt sett de samme som i dag. Den ene tilsvarer dagens Strømsveien. Den startet i «Østre strete», gikk over Galgeberg, Vålerenga og Etterstad. Her tok  veien til Enebakk av. Videre til Ulven, over Alnabru, Furuset, Ellingsrud og til Lørenskog. Den andre gikk fra Ækeberg, Tøyen til Aker, Veitvedt, Grorud og over Gjelleråsen.

MiddealderenVeikartet

«Veikartet» fra middelalderen. Rekonstruksjonstegning av Marianne Brochmann

MiddelalderparkenMariakirkens ruiner

Middelalderparken, med vannspeil slik havet sto i middelalderen

Andre blogginlegg om forholdet Romerike/Oslo:

Inn i Aker
Da hestene dominerte Strømsveien

Andre temaer i boka Romerike i middelalderen: Glimt fra dagliglivet, om gravfelt, om ryttergravene, kirkebygg, Pilgrisveiene, Eidsivatind, Svartedauden og Ødegårdene.

 

Gå inn på boka «Romerike i middelalderen»:

 

Historiebøker

I løpet av forrige uke kom flere boktilbud fra forskjellige forlag, i form av brosjyrer som vedlegg til aviser og fagblader. Der fantes forskjellige typer bøker; krim, romaner, reiseskildringer, fagbøker av forskjellig slag – bl.a. historiebøker. Her presenterer jeg historiebøkene. Og vi starter aktuelt:

Bøker om Syria

BøkerSyriahistorie

 

Norgeshistorie

Norgeshistorie2

Norgeshistorie1

Verdenshistorie

BøkerVerdenshistorie1

BøkerVerdenshistorie2 

Diverse temaer

 BøkerDiverseHistorie

Dette er nye bøker, og bokhandlerne klarer å skaffe bøkene i løpet av en ukes tid, selv om de ikke har dem på lager. De lokal bibliotekene er en annen mulighet – vær rask, kanskje er allerede bestillingsliste etablert.

«…én smed vi ikkun have»

Om smeder og smier på Romerike

Johan Herman Wessel (1742 – 1785) skrev diktet om «Smeden og bageren» der vi har hentet sitatet i tittelen. Vi skal ikke gjenta diktet her (men les det gjerne – på nettet eller annet sted) – vi nøyer oss med si at diktet forteller hvor viktig smeden var i bygd og by i tidligere tider, så viktig at man heller ofret «bageren» som bygda hadde to av, enn smeden som var den skyldige. Lesing om smiene er uansett interessant lesing.

Smed - smie

Illustrasjon fra Wessels «Smeden og bageren»

Med utgangspunkt i «Skytilen nr. 2» i år, nytter vi anledningen til å se litt på tilgjengelig litteratur om smier i distriktet. Her skriver Kari Håkensen Moen om «Håkensen-smia på Haugen i Skedsmo». Vi vet at det på mange gårder hadde smie til enkle reparasjoner og vedlikehold av redskap, plassert i god avstand fra de andre husa på garden på grunn av brannfaren.

SmieMaleri

Maleri av smia, malt av E. Nordahl (faksimile fra Skytilen)

Men smia på Haugen drev forretningsmessig smiebruk i flere hundre år, ifølge forfatteren. Haugen var opprinnelig en plass under prestegården Huseby, altså sentralt plassert i bygda i krysset mellom den Gamle og Nye Trondheimsveien. Artikkelen forteller om bedriften, og hus og bygninger, og om folkene som drev smia. En grundig gjennomgang av et viktig arbeid, som strakte seg i tid fra smed Guldbrand Haagensen kjøpte stedet i 1883, og til den eldste delen av smia med esse, ambolt og belg, benker og redskaper ble flyttet til Huseby Bygdemuseum i 1962.

SmieBensinpumpe

Hans og Håkon Haakonsen med en smedlærling i 1930-åra. Bensinpumpa ble satt opp i 1928.

Fra «Næringslivet i Fet»

Kari Westby skriver i sin bok om næringslivet i Fet, bl. a.  om Hovin smia, som lå i Fetsund. Harald Lundsten flyttet fra Nes i Hedmark til Jølsen i Fet, der han skulle jobbe som smed. Deretter flyttet familøien til Asplund i 1935, der han dreiv Hovin-smia til den brant i 1938. Etter krigen ble det bygget bilverksted på branntomta. Det dreiv han fram til 1950.

SmieBokFet

Boka

Artikler i  Årboka fra Romerike Historielag

Årbok nr. XV: Den gamle smia i Skedsmokorset, av Hans M. Faller
Årbok nr. XV: En beretning om gamle dager. Frogner i Sørum, av Per Otto Ask.
Årbok nr. XVIII: Eid-gårdene, verkene, folkene, av Nils H. Lundberg.

Enebakk

Flere bygdetun på Romerike har sin smie. Her er smia på Enebakk Bygdetun. Den sto opprinnelig på garden Ubberud i Ytre Enebakk. «Innmaten» i smia er i stor grad gitt av «Sverre Smed» – også fra Ytre.  Du kan lese mer om Sverre Svedsen Haug i Ign nr. 1, 2000 – digitalisert på Enebakk Historielags nettsted. http://enebakk-historielag.no/

SmieBygdetunetEnebakk

Boka «Arbeidsplassene som forsvant» omtaler fire smier i bygda (på 1950-tallet): Sikkerbøl smie på Falteby, Heiersmia på Hammeren, Bjerkesmia og smia til Sverre Svendsen Haug i Ytre.
Vi tar med en del av notatet (nedtegnet av Andreas Bøhler)fra samtalen med en av smedene, Harry Heier, i forbindelse med arbeidet med boka:

SmieHeier

 På høyre side like etter Sannerkrysset, lå Heiersmia. Her, Olaf Heier.

Olaf Heier, 1888 –1973, startet smie her i 1918. Før han starte egen smie, gikk han i smedlære hos Sigvart Svendsen i Ytre Enebakk.

Det meste av tiden hadde han en mann ansatt.

Han dreiv smia her til 1959, da sønnen Harry Heier overtok.

 

Harry er født i 1925. Han begynte i lære hos sin far i 1942. Før han overtok  driften hadde han gått 3 år på Statens teknologiske Institutt i Oslo. Dette ga han godkjenning til å drive bil- og traktorverksted.

Til å begynne med var vanlige smedarbeide reparasjoner av landbruksredskaper og skoning av hester. Senere ble det også reparasjoner av biler og traktorer.

Kundene var for det meste bøndene og andre som hadde noe som skulle rapareres.De fleste kundene kom fra Hammeren , Dalefjerdingen og Kirkebygden.

De hadde også faste leveranser av veggfester for varmtvannsbeholdere til rørlegger i Oslo

Vil også nevne at de lagde mange rattkjelker til ungene innen sin kundekrets. Gamle sparkmeier var ofte utgangspunktet.

Med tiden minket det på det vanlige smedarbeid. Bøndene skaffet seg sveisemaskiner og egene gårdsverksteder. Smia ble mer et mekanisk verksted og dreiing og sveising ble spesialiteter.Etter utbygging var bygningen ca. 8 x 12 meter.

I 1967 ble verkstedet nedlagt.

Helt til slutt: Næringslivets Forlag i Bergen ga tidlig på 1950-tallet ut en leksikalsk oversikt over næringslivet i Norge, fylke for fylke. Her er det de skrev om smedyrket den gangen.

«Anbefalt alder; ca. 17 år. Læretid 4 år. Forskoler i Oslo, Bergen og Bærum. Lærlingeskole i Trondheim. Tekn. Aftenskole.»

 

 

 

«Mai kulde, gjør bondens lader fulle»

Mange med meg ble nok forundret da de den 11. mai i år måtte fram med snøskuffa. Også på mai måneds siste morgen var det kuldegrader på Romerike.
Men snø og kulde i mai er ikke helt uvanlig. Leirjorda i bygda der jeg vokste opp hadde en lei tendens til å bli for tørr utover forsommeren. Litt snø gjorde underverker i forhold til nødvendig væte. Vi har et par ordspråk o distriktet, som minner om dette. «Mai snøing er lik med gjødning» og altså «Mai kulde, gjør bondens lader fulle».

Mai kulde - Børger Johnsen   Mai.kulde..

Vi har tidligere sitert fra «Børger Johnsen Rustads Dagbog». Det var omgangsskolelærer Børge Johnsen fra Hurdal som førte nøyaktig dagbok fra 1801 og fram til og med 1856.

I 1976 ble tekstene samlet og gitt ut i bokform. En faksimileutgave ble gitt ut på 2000-tallet. (Denne kan fortsatt skaffes fra Hurdal Historielag).

Børger Johnsen beskreiv også et uvær på sommerstid. Det var enda seinere, nemlig 17. juli.

MaiKuldeBørger

Faksimile fra boka

Heimen – og Idunn

I siste nummer av meldingsbladet til Romerike Historielag legger redaktøren lenker til to aktuelle nettsteder; «Heimen» og «Idunn». Vi videreformidler dem gjerne.

https://www.idunn.no/heimen

Heimen

IdunnHeimen

Heimen er organet for Landslaget for lokalhistorie. De kaller seg selv, antakelig med rette, det sentrale tidsskriftet for lokal og regional historie. Det utgis av Universitetsforlaget:
Bladet ligger åpent og til å bla i for alle interesserte.
Nummeret som ligger framme nå, er nr. 1 for 2017. Her er noen av artiklene i nummeret.

HISTORIE - ARTIKLER
  • Svenskehandelen som tok slutt, av To r b j ø r n K a l b e r g
  • Isaac Olsen – lærer og forkynner, av Randi Hege Skjelm og Liv Helene Willumsen
  • en Archivarpost en af de faae Belønninger, en Stat har» Arkivarrollen og arkivfaglig ledelse på 1800-tallet, av Ine Fintland
  • Nye bidrag til eiendomshistorien i Finnmark, av Øyvind Ravna
  • Finnmarkshandelen i en brytningstid 1789 – 1811: Hva kan toll-listene fortelle?

Idunn

www.idunn.no

Idunn er nettstedet for nordiske tidsskrifter, som f.eks. Historisk tidsskrift, Heimen, Kirke og Kultur,
Norsk antropoloisk tidsskrift og andre.
Nettstedet er søkbart. Er du for eksempel interessert i artikler som omhandler Romerike, kan du søke «Romerike» og får opp alle med ordet i tittelen eller den løpende teksten. Noen av artiklene må kjøpes, noen ligger i sin helhet, men alle har en kort «summary» på norsk eller engelsk. Her er et utvalg:

«Syversrudbankingen og sprækdannelsen i husene i Kristiania by som eksempler paa fænomener inden naturvidenskapen», av prof. K.O. Bjørlykke.

«Jeg vilde saa inderlig gjerne faa bruge det rette norske ord», av Finn-Erik Vinje.

«Flateby i Enebakk. Den Colletske Eremitage», av Lars Jacob Hvinden-Haug.

 IdunnJohn_Collett

John Collett

«Bønder og skrift i norsk middelalder», av Arne Nedkvitne

«Hva er en husmann? Husmannsbegrepet og 1600-tallet», av Håvard Havind Kongsrud.

 IdunnSmåbrukEngerholm

Husmannsplassen Engerholm i Enebakk

«Skattelister og en domgrafisk krise. Østlandet 1602-04» av Håvard Kongsrud.

«Soldater og leiemål på 1600-talloet», av Birger Kirkeby.

«Bygdeborger – en kulturminnekategori til begeistring og besvær», av A.E. Thuestad, J. Brendalsmo, M-L Bøe Sollubnd og T. Sneve.

«1814 sett nedenfra», av Jens Johan Hyvik.

IdunnHeimenVikingmynt110px-Magnus-den-gode
Vikingmynt

«Mynt, andre pengar og politisk-økonomiske system i mellomalderen», av Kåre Lunden.