Anna Monrads fortellinger

Et stort arbeid med å ta vare på kulturminner er sluttført: «Anna Monrads fortellinger» er ute i bokform. Immaterielle kulturminner er gjort materielle!

AnnaMonradEventyr2

Boka

Det første skrittet til å gjøre fortellingene tilgjengelige tok husmannsjenta Anne Monrad. Hun skrev ned bestemorens fortellinger for hånd, i alt 350 håndskrevne A-4 sider. Anne var født i 1886 og vokste opp på husmannsplassen Tangen i Nes på Romerike. På den tida levde fortsatt deler av den gamle, muntlige fortellertradisjonen på Romerike, som andre steder. Annas bestemor, Inger Marie Henriksdatter, omtales i bygdebøkene som ei av de siste eventyrfortellerne i distriktet. Og, nå til glede for mange, ungjenta Anna skrev ned historiene.

AnnaMonradEventy2

Slik ser mange av oppslagene ut – fortellingen på en side og tegning på den andre

Historien er frodige, (på romeriksdialekt): Vi møter nisser, huldrefolk og underjordiske, spøkelser og byttinger, vakre prinsesser og modige riddere. Historiene er både skremmende og morsomme. I tillegg forteller de mye om gamle skikker og tradisjoner i distriktet. Det er hverdagslige historier, om matskikker, husdyr (og varger), og om overtro: Jeg nevner en historie som jeg kjenner godt igjen fra egen oppvekst i Enebakk: Historia heter «En juleskikk» i boka. Julekvelden blei det forsøkt å skaffe fram noe ekstra god matt også til husdyra, fulgt av orda «Et væl og trefs væl, i kveld er det julkveld’n». Hos oss var det mor mi som sa orda – på sin dialekt; «It væl og trivs væl, i kveld er det julekveld’n.». Til og med ut på 1980-tallet fortsatte bror min skikken.

AnnaMonradEventyr3

«It væl og trivs væl…»

Mange har gjort en innsats på veien fra håndskrevet manus til ferdig bok: Den første var leder av Romerike Historielag, Tom Ola Halvorsen, som fant fram til og gjorde tilgjengelig de 350 håndskrevne sidene fra Telemark Museumsarkiv i Skien. Deretter tok Akersmuseet tak. Tre personer er kreditert for tekst og tegninger; Astrid Ruud Skedsmo, Kjersti Vatnan Ekmann og Liv-Heidi Fresterud. Kulturvernrådet i Akershus og Gamle Hvams venner har støttet bokprosjektet økonomisk.

Boka er storformat, 243 sider og med 114 tegninger. Kan kjøpes hos MiA – Museene i Akershus eller Romerike Historielag.

Reklamer

Sundet i Eidsvoll

Sentrumsutviklingen på Romerike er et kapittel for seg. I Skytilen nr. 3 for i år (www.historie.no) har Gunnar Gravdal Nerhus en artikkel om Sundet i Eidsvoll.

BloggEidsvoll
Sundfossen i Vorma ble demmet opp på midten av 1800-tallet. Fram til da var Sundet et fergested, men med lite bebyggelse. På et kart fra 1680 er kryssing av Vorma ved Sundet tegnet inn. Sundgården er den eldste bygningen på Sundet, oppført på slutten av 1700-tallet.
BloggEidsvoll0

Også Buss-Olsen etablerte seg i Sundet

Utviklingen av stedet begynte først etter at Sundbrua sto ferdig i 1857. Området rundt Eidsvoll stasjon begynte før det, da jernbanen mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i 1854.

BloggEidsvoll2  Trafikken i sundet på 1930-talletBloggEidsvoll3Sundet på 1940-tallet

Det fortelles at i 1865 var det 82 mennesker i Sundgården, men tettgrenda vokste meget raskt i årene etterpå. Det gjaldt hele Eidsvoll, som økte sitt folketall med 44 % fra 1845 – 1865, mens folketallet i Akershus som helhet økte med 28 % i samme periode. Det er grunn til å tro at både jernbanen og båttrafikken var grunn til økningen.

Artikkelen går videre gjennom hvordan tettstedet utviklet seg, ved etablering av industri, forretninger, og også ble skolesentrum. I 1908 startet Eidsvoll folkehøyskole, og i 1922 startet Eidsvoll Landsgymnas i utkanten av tettstedet.

Går vi 50 år fram i tid, og ser på Eidsvoll i «Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon» (finnes digitalt på www.nb.no – bokhylla), får vi også denne utviklingen bekreftet. De fleste bedriftene har Eidsvoll sentrum som adresse. Denne mursteinen av en bok, der Akershusdelen er på nesten 900 sider, er meget morsom å bla i. Den er utgitt i 1952, og gir et godt bilde av bedriftslivet i de forskjellige kommunene på det tidspunktet.

BloggEidsvoll4

BloggEidsvoll5

Det er mye historie i gamle postkort. Her gjengir vi tre postkort fra bygda Eidsvoll: Habberstad som ligger nord for Sundet, det gjør også Hoelstangen. Breidablikk finnes så vidt vi vet to steder i Eidsvoll. Kanskje noen av leserne kan hjelpe til med hvilket av stedene kortet gjengir?

BloggEidsvoll6

Se også blogginnlegget

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/03/23/samferdsel-i-nord-og-sor-pa-romerike

Mossehistorie som forsvinner

I forrige blogginnlegg skrev vi om boka «Veiene som ble til E6. Østfold, Akershus og Oslo». Den tar for seg alle gamle veier på denne strekningen som er forsvunnet, og erstattet av ny vei, nemlig E6.

E61

Moss er en av Østfoldbyene der veihistorien er beskrevet i boka. Vi benytter anledningen til å presentere tre andre bøker som beskriver Mossehistorie som forsvinner: Nemlig historien om tre tradisjonsrike industribedrifter som er forsvunnet eller flyttet produksjonen utenlands, eller i alle fall vekk fra Moss:

E62E63E64

49 år i sol og regn (om Helly-Hansen-80 sider),  Et arbeidsliv på Cellulosen (108 sider) og Livet på Låsen (TrioVin-150 siderg).

Vi kan også gi leserne av bloggen et spesialtilbud på de tre bøkene:
Tre bøker til kr. 100 pr bok. Portofritt ved bestilling av minst tre bøker.

Veihistorie fra Romerike

E61

«Veiene som ble til E 6. Østfold – Akershus – Oslo» tar leserne med på en veihistorisk reise fra Svinesund til Eidsvoll og grensa mot Hedmark. Forfatteren har kartlagt alle – små og store – endringer som er gjort. Sammen med mer enn 500 bilder og kart, gir det en unik innsikt i veihistorien gjennom flere hundre år – «fra kongeveier til motorveier».

Vi kommer tilbake til flere omtaler fra boka. Her konsentrer vi oss om Romerike. Fra Skedsmokorset til Morskogen, som kartet sier.

E62Kart

Veikart

Vi kjører gjennom Nittedal, Skedsmo, Sørum, Ullensaker og Eidsvoll. Veitraseene er grundig gjort rede for og dokumentert, ofte med gamle bilder, kombinert med bilder tatt i dag. Her bringer vi noen smakebiter. Først fra teksten:

Skedsmo: Den gamle Trondhjemske kongevei gikk over det som heter Nitsund bro som lå et par hundre meter før stedet der Nitelva går under nåværende E6. Hovedveien ble tilgodesett med en ny trasé mellom Hellerud og Skedsmokorset i 1877. Da sto også Kjellerholen bro klar. Da den kunne tas i bruk ble gamle Nitsund bro revet, og den gamle Trondheimsveien ble radert bort fra områdene nær elvebredden. Nitsund var opprinnelig et ferjested, men ferjen var erstattet av bro i 1785.

E6Kjellerholen bro

Den gamle Kjellerholen bro

Flere bilder:

E63Gjelelråsern

Krysset på Gjelleråsen

E64Landhandel

M.O.Liers assorterte landhandel i 1930

Lokalhistorie

Forfatterne har flettet inn små lokale historier. Her gjengir vi faksimiler av et par av dem:

Håkensens smie.
E64HåkensenSmie

 Kong Haakons «reguleringsplass»

 

E64Kongen


 

Forfatter fra Nittedal

På denne bloggen skriver vi fortrinnsvis om bøker fra Romerike. Av og til er det grunn til å skrive om bøker skrevet av forfattere fra området:

Naghmeh Gorgin: PARYKKEN

Naghmeh Gorgin bor i Nittedal. «Parykken» er hennes første roman.

parykken

På mange måter er det en «annerledes kriminalroman», som også baksideteksten sier.
En dame er på reise – «en kort, men viktig reise». Ja vel?
«Parykken lå fortsatt trygt nede i vesken. Planen hadde hun alt klar». Planen! Parykken – den blonde, korte parykken?
Vi er på grensen mellom India og Pakistan. Handlingen og stemningen er tett. Forhold gjør at hun må krysse grensen på egen hånd – unngå grensekontrollen.
En mann med «honningøyne» dukker opp. Hvilken rolle skal han spille?

Forfatteren er fortrolig med indisk kultur, og bruker uttrykk som forklares bak i boken. Å måtte slå opp i ordforklaringslisten virker ikke forstyrrende. Det pirrer nysgjerrigheten.

 

https://www.facebook.com/Parykken-en-roman-121756448510969/?hc_ref=ARStDKMJIEgd01ulWOc10m5119LlrZBAP_uWr25Ek150fmC8315SE0m4acIAn_PZlMA&pnref=story

Skytilen nr. 3 2017 – og Børger Johnsens Dagbog fra 1828 – og reformajonsjubileum

Årets tredje Skytilen er akkurat ute hos medlemmene i Romerike Historielag.
Nummeret inneholder stoff fra flere steder på Romerike; Hurdal, Sundet i Eidsvoll og Gardermoen. Når det gjelder Gardermoen kan vi også vise til blogginnlegget om militærmoer på Romerike. https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/08/04/mer-om-militaermoer-pa-romerike.

Blogg15.10

«Sundet» kommer vi tilbake til. Her viser vi til denne artikkelen på bloggen: https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2016/08/20/eidsvoll-stasjon-den-gamle-stasjonsbygningen/

Børger Johnsens Rustads dagbog

Børge2

Bladet siterer fra Dagbogen situasjonen i «Aggershuusstift» for året 1830: Hvor mange personer som er født og har død : «Døde 9704 hvoav 5 blev over 100 Aar gamle». 1 er «ihjelslaget av en Oxe» og 1 er død av «Lynild» og 1 overkjørt.

Her siterer vi fra Dagbogen Børgers nedtegnelser for 200 år siden.

1817 (oktober)

Den 23 October flyttet jeg fra mit Fødested Lille Rudstad til Gjødningsmoen. Den 31 Ocktober helligholtes med megen Jubel den Lutheerske Reformationen 3die Jubelfest i Hurdal Kirke.

Novemberforedrag i Historielagets Hus, ved Skedsmo kirke

Reformasjonen er også tema for Romerike Historielags foredragsserie denne høsten (fortsatt i følge Skytilen):
3. november: Skedsmo kirke: Øyvind Sørum: Reformasjonens avtrykk i Bachs orgelmusikk:
Historielagets hus: Oddbjørn Sørmoen: Hvordan reformasjonen forandret
kirkerommene.
16. november: Arne Bugge Amundsen: Reformasjonen i Norge – en motstandshistorie:
23. november: Lene Skovholt og Jan Erik Horgen: Liv og lagnad på Romerike på 1500-tallet.

 

Der skogen suser…..

Aftenposten hadde nylig en reportasje om «Oslos siste arbeidshest».

SkogHest3

Det er fortellingen om Roy Holt og hans to hester. Både eier og hester leies av Oslo kommune til arbeid i kommunens skoger. Det meste av arbeidet utføres av store skogsmaskiner, men det er ikke alle steder det er like praktisk. Hestene bruks mest til å lunne stokkene fram til velteplassene. Der de store maskinene har problemer med å komme fram, tråkler mann og hest seg fram på stier, mellom trær og over bekker og myrer.

På 1920-tallet eide Oslo kommune åtte skogshester, og leide inn flere ti-talls i tillegg når skogsdrifter skulle fram.

Skogen fortsatt aktuell ressurs

I diskusjonen om bærekraft, i klimadebatten, bioenergi, spiller skogen en rolle. Vi hører med jevne mellomrom om tre som byggemateriale også i høye bolighus. Mange mener vi skal bruke mer lokale ressurser. Senest i forbindelse med planene om nytt regjeringskvartal, var det kritikere på et materialvalg uten tre.

Skogens historie

Det er altså fortsatt skogsdrift i hovedstadens skoger. Vi benytter anledningen til å nevne to bøker om skogen på Romerike.

SkogHest2

Der skogen suser milevid
Boka har undertittelen «Historien om skogen i Aurskog, Høland og Setskog».
Forfatteren, Per Erik Nilsen, ser på eiendomsforhold og økonomi, og tar også for seg organiseringen både blant skogeiere og skogsarbeidere. Historien om fløting, om tømmermaling, om tømmertransport og plankekjøring, og om «Håndsaga, den første tømmerforedler». Kultur rundt skogen får sin plass: Boka starter med «Mitt liv» av Hans Børli, og slutter med Skogsangen.
I en plastlomme ligger Skoghistorisk kart for Aurskog-Høland.

SkogHester1

Glimt fra livet på Skauen før 1950
Tidligere stortingsrepresentant Anne-Olaug Ingeborgrud har samlet og bearbeidet historien om «Skauen» i Nes på Romerike. «Skauen» er et stedsnavn, så dette er ikke primært en bok om skogsarbeid (men det også). Vi lar forfatteren  presentere innholdet: «En hensikt med boka er å gi kommende generasjoner mulighet til å få innblikk i denne verdifulle delen av vår kulturhistorie. En annen hensikt er å hedre de trofaste sliterne som har levd på Skauen.»
Boka behandler skogeiere og oppsittere, og skogen som arbeidsplass. Men tittelen er glimt fra «livet på skauen, så her får vi høre om skolene, om kirken og lekmannsvirksomheten, og «Gardsbruket – him og arbeidsplass». Mye god bygdehistorie.

Også denne boka har et stort historisk kart over boplasser og sagbruk.
 

Begge bøkene kan lånes på biblioteket. Vi anbefaler også nettstedet til Romerike historielag (www.historielag.no). Der finner vi bl.a. inngang til de aktuelle historielagene bak bøkene,  Nes, Aurskog, Høland og Setskog.