Thorshov brygge restaurert

Hvis Dampskipet Strømmen hadde kunnet stå opp fra Spikerdøden, hadde det nå kunnet legge til ved Thorshov Brygge på Hammeren, slik det gjorde flere ti-år på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.
StrømmenThorsshovVedbrygga

Men for 90 år siden i år ble det stolte skip hugget opp til spiker ved Christiania Spigerverk i Nydalen. Da hadde det fra 1865 pløyd Øyeren fra sør til nord og fra nord til sør utallige ganger.

StrmmenThorshovAStrømmenThorshov

Det restaurerte tredekket på dampskipsbrygga på Thorshov

På bokbloggen i mai for to år siden hadde jeg et innlegg om tildeling av midler for bevaring av kulturminner på Romerike. Et av prosjektene som fikk støtte var restaurering av dampskipsbrygga på Thorshov i Enebakk. Nå melder Jørgen Thorshov at brygga er ferdig restaurert. Det gamle tredekket er samvittighetsfullt og solid gjenskapt.

StrømmenThorshovB

Materialet er malmet furu

Damskipet Strømmen ble bygget på Nylands Værksted i Kritiania, fraktet i deler på den nyåpnede jernbanen til Fetsund og montert under der jernbanebrua går i dag.
Den hadde tre anløpssteder i Enebakk; Fladeby, Præståen/Skøien og Thorshov. Brygga i Lillestrøm lå nedenfor jernbanestasjonen, neste brygge var Årnestangen i Rælingen, så på sin ferd sørover Øyeren kom de tre bryggenbe i Enebakk, Seterlandet på

strømmenThorshovStrømmen

Strømmen ved Sandstangen

Enbakkneset, og Eikhaugen i Trøgstad. Lengst i sør lå Sandstangen i Båstad. Rett over Øyeren for  Sandstangen lå Nøa i Spydeberg. Der var det ikke fast brygge, men hvis gods eller passasjerer skulle med båten, ble det heist et hvitt flagg i flaggstanga på Nøa, og Strømmen startet sin ferd ved å krysse Øyeren og hente det som skulle med.
JulegaveStrømmen
Boka om Dampskipet Strømmen kan bestilles (kr. 50 + porto) på hakon.tysdal@gmail.com

 

Reklamer

Hvor i Enebakk er dette malt?

Lars Larsen Enebakk A

Tidligere i år skrev jeg om kunstnere som hadde latt seg inspirere av Enebakk-naturen. En av dem var maleren Lars Larsen, som bl.a. har malt husene på Orderud (bygningen og stabburet står nå på Bygdetunet i Enebakk).

Nærmest ved et tilfelle kom Larsen oldebarn over bokbloggen, og tok kontakt. Hun hadde selv bildet gjengitt ovenfor. Problemet er at hun ikke vet hvor i Enebakk Lars Larsen fant sitt motiv?

Kan noen hjelpe henne?

Lars Larsen var født i 1876 og døde i 1955. Bildet er antakelig malt 1920 – 1930. Husene finnes sannsynligvis ikke i dag. Åsen bak er typisk for mange steder i Enebakk, og ikke god å plassere.

Jeg fikk også oversendt bildet nedenfor, av hagen og terrassen bak bygningen på Ekeberg. Dette hadde hun funnet på nettet, og mener det er malt på første del av 1920-tallet. Da var Lasen på sitt beste som maler.

Lars Larsen Enebakk B

Ullensaker – kvinnene og krigen

I disse maidagene med Frigjøringsdag den 8. – i går, passer det med litt lokalhistorie fra krigens dager – og her setter vi fokus på kvinnenes innsats.

ullensakerkrig.jpg

To publikasjoner fra Ullensaker

Samtidig med at Ullensaker sendte ut sitt «Historiske glimt fra Ullensaker» nr. 1 for året, kom jeg også over en bok gitt ut midt på 1990-tallet om «Motstandsbevegelsen i Ullensaker 1940 – 1945», skrevet av John E. Thoresen og utgitt av kulturkontoret i Kommunen.

UllensakerOmrådestab

Områdestaben i Ullensaker hadde sitt hovedkvarter på Jessheim hotell

Det skrives stadig nytt fra krigen. Listen fra Faglitterær forfatterforening for 2017 over stipendbøker inneholder sju titler som omhandler krigen. (Vi kan jo la Hans Fredrik Dahls bok «Krigen som aldri slutter» være eksempel).

Ved omtale av de to skriftene fra Ullensaker, velger jeg kvinnenes innsats som vinkel. Vi har lest mye (fortjent – for all del) om gutta på skauen. Kvinnenes innsats er nok underkommunisert. Her kommer litt fra Ullensaker.

UllensakerSanitetBlad

Faksimile fra «Historieske glimt fra Ullensaker

Kvinnene – den store støttegruppa

Dette er tittelen på et av kapitlene i boka. Helen G. Holager, gift med nestkommanderende i Områdestaben, sier dette om krigsårene i Ullensaker: «En annen slags hverdag – men ingen dramatikk». Slik kan det sees. Jeg vil allikevel gjerne føre ordet for alle de mødre, søstre, kjærester og kjoner som sto hjemmefrontfolkenes nær. Med tanke på alle de jeg vet om som virkelig gjorde en innsats med avistrykking, flyktningtransport m.m. føler jeg meg uverdig til dette. Passivitet og delvis uvitenhet om hva som foregikk har dog vært en stor nervepåkjenning». Så forteller hun vider om hva hun følte da hun leste plakatene med «Skutt blir den som….», der hun sto med hemmelige beskjeder rullet sammen og puttet inn i sykkelstyrene, hun forteller om ukentlige hemmelige møter i deres spisetue, og våpeninstruktører gjemt på loftet.

Les hele boka på Nasjonalbibliotekets bibliotek på nett – klikk «hele boka».

Ullinshof Sanitetsgren

I siste nummer av «Historiske glimt fra Ullensaker» har Grethe Øvrum en artikkel om det hun kaller en gren av Ullensaker Sanietetsforening i bygda, nemlig foreningen i Ullinshof. Sanietetsforeningene jobber med mange ting, her bl.a. med å sørge for innkjøp av en sjukebil. Så skriver hun et avsnitt om innsatsen under krigen: «Så kom krigsutbruddet 9. april 1940. Fra 1941 måtte alle foreningene melde fra om sin virksomhet, og rapporter ble sendt lensmann Wohlen. Men sanietetsforeningen fikk fortsette sitt arbeid. Et husapotek og annet saniettsmateriell ble oppbevart på Ullinsheim. Slikt utstyr var godt å ha i påkommende tilfelle. I 1943 tok tyskrne lokalene på Ullinsheim. Men de flittige kvinnene ga ikke opp, møtene ble holdt i hjemmene. Penger ble samlet inn og sendt hovedforeningen under hele krigen». Et eksempel på kvinnenes nødvendige innsats i vanskelige år.

 


Om Enebakk i Allers

Forleden fikk jeg et nummer av ukebladet Allers fra april 1938 i hende. Grunnen var en henvisning på forsiden: «ENEBAKK – en bortglemt bygd et par mil fra hovedstaden».

Allers1a

Inne i bladet dekket reportasjen om den ikke bare bortgjemte, men bortglemte bygda to hele sider. Formatet – og også papiret – på Allers den gangen var et slags tabloid avisformat, på hele270 x 380 millimeter.

Allers3Kirka

Reportasjen forteller interessant enebakkhistorie.  Den starter med et bilde av Enebakk Hovedkirke. Ingressen forteller at «Den gamle ingeniør og odelsbonde som verner om bygdens kulturminner – og som har sitt private bygdemuseum».

Allers5TreGårder

Bygningen på Børter i midten

Vi kommer tilbake til resten av reportasjen, men starter med «den gamle ingeniør og odelsbonde med privat bygdemuseum». Det er Børter og eieren Asbjørn Oppgaard som omtales. «Av gårdene er dog Børter intersentests, Holsen og Oppgaardslektens ættegaard, den største skogeiendom i Enebakk med vakker gammel bebyggelse fra 1700 årene, hvor man overraskes ved å finne et privat bygdemuseum med bohave fra renesansen og oppover til empiretiden». Deretter beskrives noe av det som finnes i «museet», fra sølvkrus til et bjerktresbord. Ingeniørens mangslungne virksomhet med flere tekniske konstruksjoner. I en parentes – akkurat på denne tiden før krigen, diskuterte Enebakk kommune muligheten for et bygdemuseum, og sikret seg bygningen på gården Orderud, der det skulle bygges nytt. En annen ting er at på grunn av krigen, ble ikke museet oppstartet før på slutten av 1940-tallet.

Andre garder som omtales er Fladeby, og «de Collettske julemoroer omkring 1800-tallet», Prestegården med hus fra tidlig 1700 tall og 23 husmannsplasser.
Thorshov på Hammeren er interssant. Her trekkes fram eierne, bl.a. Ole Hansen, kommanderende  general og øverstkommanderende bl.a. i 1905.

Allers2Jølsen

Stor plass vies Ekeberg gård og eieren Holm Jølsen, som startet fabrikkvirksomhet i Ekebergdalen. Selvfølgelig omtales også forfatterinnen Ragnhild Jølsen.

Allers4Høilass

Vi lar Allers fra 1938 være en guide for interessant lokalhistorie fra Romeriksbygda Enebakk. Bondebygda Enebakk illutrerer bladet med bilde av et høylass.

Hvor kan vi så finne mer stoff om de samme temaene: Her er min guide:

www.enebakk-historielag.no     Gå til bladet Ign i menyen. Bladene er digitalisert og kan leses på nett,

Om Enebakk kirke: Ign nr. 2 1999.
Om general Ole Hansen på Thorshov:  Ign nr. 4, 199
Om Ragnhild Jølsen: Ign nr. 1 i  2006
Om Holm Jølsen: Ign nr 4 i 2007.

 

Gamle villaer på Grorud

I dag tar jeg skrittet over grensa til Oslo og ser litt på Årboka til Grorud Historielag for 2017. I flere blogginnlegg har vi sett at lokalhistorien ikke stopper ved kommunegrenser. Gjennom tidene har det vært mye felles historie mellom Romerike og Kristiania, enten det har vært svenskekongen Karl den XIIs krigsferd i Norge eller, eller det har vært romeriksbønder i byveien med planker eller kjøtt og melk.

GrorudBOKA

Årboka for Groruddalen tar for seg mange temaer: Fra Pilgrimsleden via gamle hoppbakker i Groruddalen, til verneverdige bygninger, og minner fra krigens dager.

Vi kommer sikkert tilbake til til flere temaer etter hvert, men starter med verneverdige bygninger: Også en tidligere årbok har behandlet temaet. Del 2 i årets bok tar for seg 10 verneverdige villaer på Grorud. Vi ser spesielt på noen av villaene:

Grorudveien 14

grorudgrorudvn21

Dette er en del av den eldre villabebyggelsen på Grorud. Tomta ble skilt ut i 1923 og huset ble bygget mellom 1928 – 30. Taktypen heter mansardtak, panelet er stående vekselpanel, og taket er tekket med sort taktegl. Stilen er litt jugend og nybarokk. Bygningen står på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger.

Kalbakkveien 34

GrorudKalbakvn34

Huset kalles for Toppenhaug, og har vært bolig fra 1876. Huset er maskinlaftet og panelt utvendig. Det er flyttet til Kalbakkveien fra et annet sted i Kristiania. På Kalbakken er det påbygget. Fra 1770 – 1870 var Kalbakkveien en del av den Trondhjemske kongevei.
I 1940 bodde det åtte personer i huset, i annen etasje var det to leiligheter den gangen. I dag er huset grundig restaurert, og står på Byantikvarens liste over bevaringsverdige bygninger.

Sagstuveien 1 A/B

GrorudSagstuvn1A

GrorudSagsuvn1B

Disse to bygningene er gamle arbeiderboliger for Grorud Tekstilfabrikk. Opprinnelig var det fire slike hus, men nå er to av dem revet. I 1875 bodde det 120 mennesker i disse husene. Det var vanlig på den tiden at fabrikkene bygde boliger til arbeiderne. Disse vare tidligere husmenn eller hadde bodd i drengestuene på gårdene de kom fra. Dermed ble det behov for nye boliger, når arbeiderne flyttet fra gårdene og begynte som industriarbeidere.

Trondheimsveien 470

GrorudTrh470

Eiendommen ligger på det smale beltet mellom Trondheimsveien i sør og Romsåsveien i nord, bak høye støtskjermer mot trafikken. Tomten ble utskilt i 1894, og hovedbygningen ble bygget kort tid etter det. Opprinnelig var den bygget i sveitserstil, men den er det ikke mye å se til i dag. På 1900-tallet fikk den eternittkledning. På tunet ligger det også en eldre uthusbygning og en bygning som kan ha vært bryggerhus. Hele anlegget er oppført på Byantikvarens gule liste.

 

Trondheimsveien 478

GrorudTYrv478

Dette huset ligger på det samme beltet som nr. 470. Hovedbygningen oppgis å være fra 1890, men tomten ble skilt ut noe seinere. Huset er halvannen etasje, trappehus under et tverrstiltsaltak på baksiden, samt en innebygget veranda asymetrisk på framsiden. Vinduene er skiftet, men i glassverandaen har noen av de gamle vinduene bevart. Står på Byantikvarens liste over bevaringsverdige bygninger.

 

Trondheimsveien 490

GrorudTrhv490

Denne eiendommen ble skilt ut fra Romsås gård på slutten nav 1800-tallet. Den fikk navnjet Solvang. Huset ble bygget av en Karl Søderstrøm ca. 1890. I 1900 bodde det 10 personer i huset. Opprinnelig hørte et lite jorde til eiendommen. De som bodde der kombinerte fabrikkarbeid med tilskudd fra egen produksjon, i alle fall som matauk. I 2009 ble eiendommen ført inn på gul liste som bevaringsverdig.

Arbeidsliv på Romerike for 100 år siden

Jeg har flere ganger vært inne på historien som ofte ligger i gamle postkort. La oss ta en runde på Romerikes bygder, og se hva vi finner. (De fleste bildene er faksimiler fra boka Hilsen fra Romerike, av Kjell Aasum)

Nittedal

Arbeidsliv1

Her er et bilde fra Haugen bakeri på Slattum. Bakeriet ble startet tidlig på 1900-tallet av handelsmannen Petter Myhrer fra Hakadal. Etter han overtok familien Ingebrigtsen bedriften. De siste driverne var Oline og Trygve Hansen fra Lillestrøm. Huset ble omgjort til leiligheter før krigen. Tenker vi beliggenheten i forhold til Nittedal i dag, lå det like i nærheten av den nordre munningen av Hagantunellen.

Sørum

Arbeidsliv2

La oss se på en annen type håndverksbedrift: Bygdesmiene var viktige, ofte var det flere smier i hver bygd. I farten vet jeg om i alle fall fire smier i Enebakk på 1950-tallet. Dette bildet er fra Egnersmia i Lørenfallet. Fra  venstre ser vi hjulmaker Hanbs Hansen, Jacob Egner, Hermann Olavsen, Hans Olsen og Gudor Berntsen. Det var Jacob Egners far som startet smie og hjulmakerverksted i 1888. Ellers fortelels at hans Olsen arbeidet i smia i over 60 år. Bygningen ble revet omkring 1960.

Lillestrøm

Arbeuidsliv3

Her ser vi deler av brannkorpset i Lillestrøm. De fikk denne mer moderne brannbilen i 1925, en Ford T-modell. Brannmester Ole Bunes midt på bildet. Sjåføren er Chr. Johnsbråten, og karene ved brannslanger er Oscar Syversen og Arnt Amundsen. En annonse fra 1911 forteller at en brannmester tjente 1000 kroner i året den gangen. Mannskapet hadde 100 kroner året samt tre kroner pr. utrykking. Vi har alle hørt om den store bybrannen i Lillestrøm i 1906, da over 40 bygninger brant ned.

Hvam i Nes

Arbeidsliv4

Romerike er et jordbruksdistrikt, og i Nes ligger det som het Akershus landbruksskole. Vi ser husa på skolen i bakgrunnen. Bildet er fra potetonna tidlig på 1920-tallet. Hesten var viktig og nødvendig den gangen. Ved husdyrtellingen i 1917, hadde Nes alene 1.834 hester.
Den første traktoren på Hvam, ble innkjøpt i i 1920 – den siste arbeidshesten ble til pølser på 1960-tallet.

Fet – Øyeren

Arbeidsliv5

Fløting må være med når vi snakker om arbeidsliv på Romerike. Bildet er fra tømmerlensene i Fetsund. Her ble tømmer fra distriktet samlet, sammen med tømmer som ble fløtet på elvene Glomma og Vorma. Det kom også tømmer langveis fra, som f.eks. Østerdalen. På det meste ble det sortert 14 millioner stokker, og var inntil 300 mann i arbeid.
Fløterlaget som er oppstilt her, ble avbildet på et postkort i 1920: Fra venstre Karl Andersen, Petter Stensrud, Johan Tingsrud, Ole Ostehaugen, Åsmund Sand, Ole Stubberud, Einar Volden, ukjent, Martin Åsen, Ole Nordby, Holm Åmodt, Kristian Haukelien, Peter Bolfoss og Hans M. Lund.

Fenstad

Arbeidsliv6

Vorma er 33 kilometer lang, og renner fra Minnesund sør i Mjøsa til Nestangen ved Årnes. Elva har lite naturlig fall, og bildet på dette kortet er fra bygging av en reguleringsdam, hengebru og en 500 meter lang kanal. Slusekanalen ble forsynt med to kammere og tre porter. Hengebrua over Vorma var på 49 meter. Utbyggingen varte i fem år, og påm det meste var det 200 arbeidere. Kortet er fra 1910.

Hurdal

Arbeidsliv7b

Her er et artig kort til fra Hurdal, nemlig handelstedet på Knaibakken, eller Molstad som det oftest ble kalt. Stedet var i drift fra 1887 til 1970, ogvar også skysstasjon.

Rælingen

Arbeidsliv8

Mens vi er inne på handelssteder. Her er Tomter Landhandleri i Rælingen. Landhandleriet ble grunnlagt i 1923 av fru Petrine Svendsen. I 1036 ble det kjøpt av Thorleif Ulleren. Bildet er fra tidlig på 1900-tallet. Butikken er nå nedlagt.

Lillestrøm

Arbeidsliv9

Vi tar med et kort fra et kjent sted for mange; nemlig Kaffistova på torvet i Lillestrøm. Bildet er fra ca. 1915. Kafeen var et populært samlingssted, som vi ser her. Mannen som løfter glasset er Thorvald Tveterhagen.  Nå er Kaffistova en saga blott.

Eidsvoll

Arbeidsliv10

Som vi har sagt er Romerike et område med god jord og sterkt landbruk. Vi avslutter med et bilde fra landbruket, her slåttonn på Eidsvoll prestegård i 1918. Eidsvoll kirke i bakgrunnen.

Postkort og historie – Lillestrøm denne gang

Historien jeg skrev fra Enebakk med utgangspunkt i tre postkort, ble sett av mange. Det gi meg anledning til å nevne boka «Hilsen fra Romerike» av Kjell Aasum, journalist i Romerikes Blad. Boka er i storformat og har 200 sider, med 390 gamle postkort fra romeriksbygdene med tekst til alle kortene. Som en skjønner – her er det mye romerikshistorie – både i tekst og bilder. Di fleste kortene nedenfor er faksimiler fra boka til Aasum.

Lillestrøm1a

Boka

Det kommer til å bli flere blogginnlegg fra boka, men vi begynner med fire kort som forteller om utviklingen av Lillestrøm stasjon:

Lillestrøm 2a

Kort 1:

Den første jernbanestrekningen i Norge, fra Christiania til Eidsvoll, ble åpnet i 1854. Fra Hovedstasjonen  i Christiania var det stasjoner på Grorud, Strømmen, Lillestrøm, Kløfta, Trøgstad (Jessheim), Dal og Eidsvoll.
Den første jernbanestasjonen i Lillestrøm lå på Rælingssiden av Nitelva, nemlig på Lille Strøm gård. På kort 1 ser vi Strøm-gården i forgrunnen og jernbanebrua over Nitelva. Så langt vi kan se er det ingen stasjonsbygning på Lillestrømsiden av elva. Men vi ser virkelig at Lillestrøm er sag- og plankebyen fram for noen!

Dampsag4FraRælingen

Kort 2

Her har vi Lille Strøm gård i forgrunnen, og vi ser tømmer i Dammensvika. For postkortinteresserte er dette kort nr. 26 i en den såkalte «Akershus-serien»!, utgitt av Mittet for Akershus krets av Norsk Lærerlag.

Lillestrøm4a

Kort 3

Da Kongsvingerbanen ble åpnet i 1862, ble Lillestrøm et jernbaneknutepunkt. På Lille Strøm gård var det ikke plass til utvidelse, og Lillestrøm stasjon ble flyttet over på østsiden av Nitelva. Og denne nye stasjonsbygningen ble reist til åpningen. Gangbrua til venstre endte opp i nedre del av Storgata. I 1926 ble denne brua revet, og det ble åpnet tunnel under sporene.

Lillestrøm5b

Kort 4

Dette kortet viser stasjonsbygningen slik vi kjenner den i dag. Den har «en monumental funkisstil», tegnet av arkitekt Gudmund Hoel. Vi ser at det store endringer i gateløpet, men de to bygningene til venstre i bildet står enda, og utgjør en viktig del av «Gamle Lillestrøm», nemlig «Doktorgården» (bak trærne) og den gamle skolen, som bl.a. huser «Kulturpub» i dag.
Besøk også Postkortklubben, og  gruppa Norske postkortsamlere på Facebook.