Med skisseblokk på Fetsund Lenser

David Kvebæk (1933 – 2013) vil være kjent for svært mange i distriktet. Han var født i Fet, og var meget allsidig; forfatter, foredragsholdet og kunstmaler.

FløtingKvebkBOKa

Boka

For å levendegjøre miljøet på lensene har han vandret med skisseblokk, og med penn og pensel festet sine opplevelser på papiret. Skissene stammer fra den tiden han var «sprettgutt» og «tippgutt» og seinere fullbefaren tømmerfløter ved Fetsund lenser. Resultatet er samlet i en liten bok «Med penn og pensel – en skissebok med minner». Den kan i alle fall kjøpes i lensebutikken, men bokhandlere og bibliotek er også en mulighet.

Her bringer vi noen smakebiter fra boka.

fLØTINGKvebekFløtere

Fløtere

FløtingKvebekSopping

Sopping

FløtingKvebekHilestua

Fra hvilestua

Som jeg har skrevet mange ganger: Det er mye historie på postkort.

FløtingGlomma

Postkort fra tømmerfløting i Glomma

FløtingPostkortKasperArntTveterhagen

Postkort med to av fløterne,  Kasper og Arnt Tveterhagen. Bildet er tatt i 1904

FløtingPostkort

Øverst postkort av et fløterlag, nederst merker fra noen av «foredlerne» av tømmer – disse ble «slått» inn i stokken – og alle ungende plukket opp merkene som ble slått løst.

 

 

Reklamer

Flukten fra bygda – for 50 år siden – og i dag

Asbjørn Fossens bok «Flukten fra landsbygda» er interessant lesning. Den forteller mye om fenomenet – og uttrykket – som oppsto etter krigen. Den forteller mye om situasjonen på landsbygda som folk dro ifra, og byen som folk dro til. Fossen konsentrerer seg om bygdene i østlandsområdet og flyttingen til Oslo.

FluktenVannpost       FluktenKornbinding

Jeg har gjengitt noen bilder fra boka på bloggen tidligere. Ovenfor viser vi kvinnearbeid i det gamle Oslo og på landsbygda (alle bildene er faksimiler fra boka).

Grunnen til at jeg tar den fram igjen i dag er Statistisk Sentralbyrås (SSB) publisering av befolkningsutviklingen i Norge. SSBs framskriving går fram til 2040. I følge byrået vil vi da være over seks millioner mennesker i Norge. Kort oppsummert «spår» SSB at veksten vil skje i byene og at mange distriktskommuner kan vente seg nedgang og stagnasjon.

Så til historien. Det ligger lenke til Fossen bok her på bloggen, slik at interesserte kan lese den digitalt.
FluktenSkogBågasagFlyuktenTømmerlunning

Arbeidet i skogen var hardt

Årsakene til at folk flyttet i store mengder, slik Fossen skriver, var flere. På bygdene – både i jordbruket og skogbruket – var mekaniseringa i gang. Traktoren og motorsaga gjorde mange arbeidsplasser overflødige. Faste helårsjobber på gårder og i skogen ble færre. Samtidig med at økonomien bedret seg etter krigen, vokste produksjon og forbruk. Industrien kunne betale bedre lønninger enn landbruket. I mange tilfeller var også arbeidet lettere og  arbeidstid og ferie mer ordnet.

FluktenHåndmelkingFluktenGrøftingAurskog

Men flytting til byen – i dette tilfelle Oslo – bød også på utfordringer. Arbeidsmulighetene var riktignok flere, men til gjengjeld var bolignøden stor. Statistisk kontor i Oslo hadde regnet ut at det var behov for 20.000 nye boliger i byen i 1946. Sjøl om boligbyggingen skjøt fart – det var da vi fikk drabantbyene som Oppsal og Lambertseter. Men menge måtte nok ta til takke med heller kummerlige bosteder i det «gamle» Oslo, på Vaterland og i Vika, før de kunne få råd til nye leiligheter i de nye boligstrøkene. Og arbeidet på fabrikker, i transport og i byggebransjen kunne være både hardt og belastende. Men levestandarden steig for de fleste.

FluktenVognmannsgata

FluktenOppsal
Alt dette og mer til kan du lese om i Fossens bok. Det kan være en nyttig bakgrunn for å følge med på dagens diskusjoner, f. eks. om vanskeligheter for ungdom med å komme inn i et svært dyrt boligmarked i Oslo, og om bygder som mister sitt sykehus og andre sentrale samfunnsinstitusjoner.

FluktenBoka

 

https://www.nb.no/items/dc08415aa321aa6de7ecf86ebb188ee4?page=0&searchText=Flukten%20fra%20landsbygda

 

Barnearbeid – og unger som hjelper til

I dag plukker jeg gamle bilder fra to publikasjoner, «Postkortet nr. 2», nettopp utkommet, og Asbjørn Fossens bok «Flukten fra landsbygda». Gitt ut like før århundreskiftet, men like aktuell i dag. Asbjørn Fossen er opprinnelig fra Aurskog  og har skrevet flere lokalhistoriske bøker. Du kan bla i og lese boka ved å bruke lenken ovenfor.

I tidsskriftet «Postkortet» stiller forfatteren Stein Høibø spørsmålet «Barnearbeid eller sunn oppdragelse?». Med god grunn, vi har sett mange eksempler på totalt uakseptabelt barnearbeid, bl.a. i konfeksjonsindustrien, med lange dager og helsefarlige arbeidsplasser. Heldigvis ikke i vårt land, men vi kjøper klær som lages i disse landene, gjerne i østen. Høibøs bilder – som altså er bilder av postkort, er stort sett fra USA.

Bildene fra Fossens bok er fra Norge. De fleste viser arbeid på landsbygda. Alle som kjenner seg igjen – har vært med på noe lignende, får avgjøre om de syntes det var morsomt eller plagsomt «barnearbeid».

BarnearbHøykjøringHedmark

Høykjøring – å tråkke høyet i vogna var ofte barnas oppgave, morsomt kunne det være også. Bildet er fra Romedal i Hedmark, og er fra boka «Flukten fra landsbygda.

Bildene  i «Flukten fra landsbygda» er fra den norske landsbygda, de fleste fra de siste 10-åra før krigen og noen ti-år etter krigene. Det er mange av oss som har vært med på den type onnearbeid, bl.a. Hesjing f.eks. var langtekkelig og kjedelig, og tungt nok. Men vi klarte å lure til oss «fem minutter» med jevne mellomrom.

Vi starter nettopp med nettopp høyonn, med tre bilder fra norsk høyonn, og ett fra USA. Artig å prøve å finne likheter, og eventuelle foskjeller:

BarnearHøyonnPost

Høyonn (fra Postkortet). Hesjing med hest og sleperive. Store og små med, her oppstilt til ære for fotografen.

BarnearbHøyØstfold
Her dras høyet mot høystakken, bildet er fra Østfold.

BarnearbHæsjoingHedmark
Her er hersjing et sted i Hedmark i 1930-åra. Raking med håndrive var ofte jobb for de mindre slåttearbeiderne.

BarnearbSiloslåttGausdal

Enda et bilde fra grashåntering. Siloslått denne gang, fra Brenna i Gausdal, ca. 1940. Vi ser at «vogna» er en slede. Det kunne være mer praktisk enn vogn med hjul, f.eks. i steinete  terreng. Når jeg tenker meg om sa vi ofte «høyslae» om høyvogna. 

BarnearbTresking1Post  

To treskebilder fra Postkortet. Vi ser at treskeverket har hjul, kanskje er det et treskelag som reiser rundt på treskeoppdrag. Jobbing med å ta halmen unna etter tresking, kan være arbeid for unge.

BarnearbTresking2Post
Her er trekk-kraften dampmaskin. Gutten til høyre har kanskje jobben med å se at det hele går «på skinner»

Barnear4bTreskingHedmark
Tresking på Hedmark en gang på 1930-tallet. Gutta på bildet lemper neppe kornsekker.

BarnearbPotetPost

Potetopptaking (Postkortet). Store og små hjelper til. Mange kjenner nok fantomsmerter i korsryggen når de ser slike bilder. Legg merke til fliskorgene.

BarnearbPotetPost

Potetopptaking med hakke og grev fra et bruk i Østfold.

BarnearbSagRomerike

Bilde fra sag. Farlig arbeid, men ungdom kunne nok tidvis brukes til å ta unna bakhon hvis den falt ned in trygg avstand fra hvinende sagblader.

BarnearbeidBærAurskog

Hos de som drev med bærbusker i stor stil, var unger som plukkere gode å ha. Jeg vet om unger som synes det ble drepende kjedelig når 70 solbærbusker skulle plukkes.

BarnearbKnott

Bilde fra knottproduksjon under krigen. Tydeligvis guttungarbeid å plukke knott i sekk.

BarnearbOstBrenna

Å dra seperator var tungt arbeid – en måtte skifte mellom å trekke med høyre og venstre arm temmelig ofte. Her skal det kokes ost.

BarnearbTorvPost

Vi slutter med et bilde fra Postkortet – bildet er fra USA. Torvskjæring er ikke noe ukjent arbeid i vårt distrikt på Romerike heller.        

 

 

Bensinstasjonenes historie

Om et par-tre ti-år, når all transport er fornybar (?) sitter kanskje noen og skriver Ladestasjonenes historie i Norge. Selv om det nok vil bli stasjoner for fossilt brennstoff en god stund enda, kan det være artig å se litt på bensinstasjonens- og bensinmerkenes historie så lagt.

Og igjen – postkort forteller ofte mye historie. I bladet Postkortet nr. 2 har Stein Høibø en artikkel om «Bensinstasjoner». Illustrert med postkort, også fra vårt distrikt, de fleste fra 1950-tallet.

Bensin1Mosesvingen

Vi starter med et kort fra Mosesvingen i Lillestrøm fra 1925. Ikke veldig prangende ligger en «Tiger-stasjon». Samtidig får vi vite at Tiger (etablert i 1915) var forgjengeren til Standard Oil og senere Esso i Norge.

Bensin2Hakadal 

Fra Mil til mer kjente BP.
Mil var varemerket til Norsk Brændselolje, og eksisterte fra 1920 til 1947, da de gikk over til å bruke navnet BP. BP er forkortelse for British Petroleum. Kortet viser en Mil-stasjon i vårt distrikt, nemlig ved Myhrvold Landhandleri i Hakadal. Heller ikke denne veldig prangende.Her kan det passe å ta litt om Statoils historie på stasjonssida.: Statoil kjøpte i 1976 BP-kjeden, innlemmet merkene OK og Hydro, og tok navnet Norol. Men de brukte merkenavnet Staoil til stasjonene ble solgt til selskapet Laval (hovedkontor i Quebec i Canada. Nå bærer stasjonene navnet Circle K.

Bensin3Bystrøk

I bystrøk var konkurransen om kundene større. Dermed ble det mer forseggjorte stasjoner, som gjerne også kunne utføre småreparasjoner. Her fra Norstrand i Osslo.

Bensin4Mosjøen     Bensin5Biristrand

Vi har hørt litt av både BP og Essos historie. Her er kort av en Esso-stasjon i Mosjøen, og en BP-stasjon fra Biristrand.

Bensin6Valmen

Et merkenavn har vært uforandret i Norge siden starten i 1912, nemlig Shell. Kortet viser Shell-stasjonen ved Valmen Kafe i Osen.

Bensin7Fina

Fina er en av de «nyere» merkene i Norge. Det eksisterte fra 1959 til 1999 (da ble det kjøpt opp av Shell). Kortet er fra Alfarheim.  

Bensin8Funkis  Vi slutter med et kort fra tidlig 1950-tall. Bildet er fra Koppang i Østerdalen, og viser en stasjon i en enkel funkis-stil – ganske vanlig på den tiden.

Hele artikkelen – pluss masse mer stoff om postkort – kan leses i bladet.

Bladet kan kjøpes (kr. 50 + porto) ved å sende en mail til: post@postkortklubben.no.  

Andre blogginnlegg på tema bil og vei:

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/?s=Eight+Amcars+Club

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/10/17/veihistorie-fra-romerike/ 

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/?s=Buss-olsen

 

ANKERTORGET SOM HØYTORG – OG DEN SISTE HØYKJØREREN I OSLO

Da hestetransport var den viktigste kommunikasjonen var lett tilgjengelig hestefôr også midt i byene viktig. Et høytorg hvor dyrefôr ble fraktet til fra bøndene i bygdene rundt buen og solgt var selvsagt i alle byer. I Oslo lå Høytorget på Ankerløkka i enden av Storgata, opp mot Jacobskirka.

Anker1935

Ankertorget ca. 1935. Fortsatt er det hester med høyvogner der, men torget er i ferd med å bli busstorg

I sin jubileumsbok fra 1995 fra Enebakk Landbrukslag kan vi lese om bønder og høysalg på Ankertorget. På side 48 finner vi kapitlet «I byveien med høy». Store deler av Enebakk, som andre bygder rundt Oslo, egner seg godt for grasdyrking. Og det var penger å tjene på godt høy til byens mange vognmenn. Et godt lesset høylass kunne veie 7 – 800 kilo. Betalingen var 30 kroner skippundet (1 skippund = 160 kilo). Det vil si at betalingen pr. lass kunne bli 150 kroner. Det var mye penger den gangen.

AnkerHøyonn    AnkerHøykjøring

To bilder fra høyonn – begge er fra Enebakk. Høyonn på Rud, Flateby, og høylass fra Raanes i Dalefjerdingen.

Men pengene satt ikke alltid like løst. Les nedenfor om hvordan forhandlingene kunne gå for seg.
I en reportasje i Arbeiderbladet 5. januar 1955 møter vi den siste høykrøreren på Høytorget før den nye tids transport overtok området: Busstasjon for Oslo.

Oslos eneste høykjører heter Wilhelm Bull, og han har kjørt med hest og vogn her i byen i 40 år – helt siden 1914, sier han. Og grunnen til at jeg husker det årstallet, er at jeg kjørte forbi utstillingen på Frogner første gang jeg var ute med høylasset.
«Den gangen var det nesten ikke en bil å se i gatene, men det var ganske stor hestetrafikk, og jeg møtte stadig praktfulle landauere med flotte kusker i livré. Når jeg kjører i byen nå, møter jeg ikke en hest lenger, og trafikken er så overveldende at jeg helst tar lange omveier».

Ankertorget 1875    AnkertorgetBuss

Bildet øverste viser Ankertorget ca. 1875. Da var det naturlig nok bare hestelass på torget. På det nederste bildet,  fra 1940 – 50-tallet, har bussene tatt helt over.
I dag domineres torget av Anker Hotell. Men Jacobskirka ligger der som før, i dag med konserter og annen aktivitet.

«Nei, det var hyggeligere for oss med hester i gamle dager – da det kom en strøm av bønder langs alle innfartsveiene. Alle som hadde høy på lasset, dro til Ankertorget, der de fikk anvist plass. Og så var det et summende liv hele dagen. Bøndene la høyet ut over torget, og naturligvis sørget de for å at det peneste høyet lå på toppen. Men kjøperne lot seg ikke lure så lett. De stoppet foran hvert høylass, stakk armen langt inn i det, og dro fram en dott. Hvis den var like fin som det øvrige, ble det en lang rådslagning om prisen, og hvis det gikk i orden, dro de rett til nærmeste kafé for å drikke kjøpskålen. den måtte alltid drikkes, men så kostet den da heller ikke mer enn 10 øre. Jo, det var moro på Ankertorget i gamle dager.»

Anbefalte nettutstillinger

 

 

 

BORD FRA NORGE TIL PANEL PÅ WINDSOR SLOTT

Så du TV-overføringen fra bryllupet mellom Prins Harry og Meghan Markle i pinsehelga? For 7 – 800 år siden ble rom på Windsor Slott panelt med furupanel fra Norge, kanskje transportert fra Romerike og skipet ut fra Bjørvika?

Windsor Slott

Windsor Slott

Trelasthistorien viktig næring over hele Romerike. Skogen, sagene og planketransport har satt sitt preg på lokalhistorien i mange bygder. Dermed også på den skrevne lokalhistorien og dermed også på denne bokbloggen. Til sist i denne artikkelen har jeg lenket til et ti-talls blogginnlegg om temaet.

TrelastNordby

Fra Nordbydalen

Det jeg skriver om trelast her har utgangspunkt i tre skannede artikler publisert på FB-gruppa Rælingen Historielag. To av dem omtalte framtredende personer og firmaer i miljøet, som Gunnar T. Strøm A/S, Alf Henriksen og Harald Haugen, som eide trelastfirmaer rundt i landet – også på Romerike. Vi som kom Mosseveien inn til Oslo husker et stort skilt for firmaet Gunnar T. Strøm høyt over togskinnene på Sørenga.  Firmaet eide også Kløfta Sag og Høvleri i Ullensaker og Nordby Sag og Høvleri i Rælingen.

TrelastKart

Kart og Nordby-dalen, med plasser og sager

I Nordbydalen var det mange sager på 1700- og 1800-tallet. Nordbyåa og Gjellebekken drav vannsagene. Det var 5 sager under gården Nordby, og i 1860 ble det kjøpt to fra nabogården Nes. De 7 sagene fikk etter hvert nummer: Sag 1 og 2 lå ved elva nedenfor Dølhaugen, nr. 3 lå ovenfor Svingen, nr. 4 ned for Opp-Hagen, nr. 5 nedfor Opp-Vestby, og nr. 6 og 7 lå mellom Opp-Vestby og Dokkebråten.  Alt navn på plasser i Nordbydalen.

TrelastGunnarTStrøm

Faksimile

Vi har hørt om plankeeksporten til Europa – ikke minst England for å bygge opp etter brannen i London. Til slutt gjengir jeg et utdrag fra ett av de nevnte notatene publisert på FB: «At norsk bord og planker var kjent i England allerede lenge før Londons brann, helt tilbake til riddertiden, forteller et brev kong Henrik den 3. av England skriver den 13. november 1253. Her gir Kongen ordre om at det skal kjøpes 200 norske furubord «for å anvendes til paneling av vår kjære sønn Edwards værelse på Winchester slott». Samtidig omtales et kjøp av 3000 bord til paneling på Windsor slott» 

Dampsaga   https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2018/03/31/dampsaga/
Strømsveien – fra plankekjøring med hest via køståing med bil – til miljøgate https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2018/02/20/stromsveien-fra-plankekjoring-med-hest-via-kostaing-med-bil-til-miljogate/
Lillestrøm fra 1860 til 2020https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/?s=Lillestr%C3%B8m+fra+1860+til+2020
Fra de sydligste skoger i Dalefjerdingen – om å få tømmeret ned til Øyeren
Også en del av vår fløtingshistorie
Flyttet virksomheten fra Kristiania til Kløfta
Planketomt i Bjørvika og plankekjøring fra Enebakk
Seks bøker og ett nettsted om tre
Langs veiene lå hvilestuene  

SALMONSENS KONVERSASTIONS LEKSIKON 25 bind, skinnrygg, hentepris kr. 500.

SalmonsenI HylleASalmonsenTittelarkA

Dette er annen utgave av det berømte konversasjonsleksikonet, utgitt av J.H. SCHULTZ FORLAGSBOGHANDEL i perioden 1915 – 1928.
De 25 bindene utgjør nærmere 1 og ½ hyllemeter. I tillegg er det utgitt et supplementsbind.

SalmonsenOppslagA

Vi selger også:
GYLDENDALS NYE KONVERSASJONSLEKSIKON, 1 BIND, MER ENN 1500 SIDER
NORGES LOVER 1672 – 1900
NORGES LOVER 1916 – 1926

Gyldendals nye konversA

Også disse har skinnbind.

Alle 29 bindene selges samlet – hentepris LILLESTRØM-OMRÅDET  kr 500.
Svar på Messenger eller send mail til hakon.tysdal@gmail.com, så tar vi kontakt.