Strømsveien – fra plankekjøring med hest via køståing med bil – til miljøgate

Veihistorien er viktig. Den forteller om utvikling og endringer i samfunnet. Tenk på forskjellen i transportbehovet mellom det gamle sjølbergingssamfunnet der stort sett alle behov ble dekket i nærområdet, og dagens samfunn der vi forbruker varer fra alle verdenshjørner, og kanskje pendler flere mil mellom bosted og arbeidsplass.
La oss bruke utvikling av Strømsveien som eksempel.

VeghistorieBoka

Akershusmuseet har laget heftet «Strømsveien – i forandringens tegn»

Mange romerikinger bruker Strømsveien, den gamle og den nye, hver dag. Den «nye» E6 tok gradvis over som hovedinnfartsvei til Oslo, mens den gamle Strømsveien kan kalles en hjelpevei.

I følge Akershusmuseets hefte kan Strømsveiens historie føres tilbake til 1200-tallet da kong Håkon Håkonsøn ville transportere skip fra Oslo til Nitelva for å kjempe med ribbungene. Denne bredt anlagte veien ble hovedvei mellom hovedstaden og Romerike. Så kan vi gjøre et hopp i historien til 1500-tallket, da veien fikk stor betydning for transporten av planker fra Romerike til Bjørvika for eksport til Europa, samt bondehandel i byen. Da kunne opptil 3000 hester nærmest stå i kø på Strømsveien.

veighistorieRomerike

Hester i kø på Strømsveien

Den gamle traseen gikk omtrent der Gamle Strømsvei ligger i dag. I 1826 fikk veien status som hovedvei.
Så ble i 1960 ble konsesjonsplikten for bilkjøp opphevet. Bilsalget og dermed trafikken økte. Akkurat når det galt Strømsveien, og særlig gjennom tettstedet Strømmen, ble denne en gjennomfartsvei for trafikken fra Romerike til Oslo. På det meste passerte 20.000 biler gjennom Strømmen i døgnet. Det måtte avlastninger til. E6 ble en avlasting, og ikke minst tunellen.

VeghhistorieE6Furuset

E 6 ved Furuset

VeghistorieBilkø

Bilkø gjennom Strømmen på 1960-trallet  

VeghistorieMiljøgae

Nå snakker vi om Strømsveien gjennom tettstedet som miljøgate, med plass til fotgjemgere, beplanting og gatemøbler

Akershusmuseets lille hefte er en fin dokumentasjon, både av utviklingen av tettstedet Strømmen og veiene i området.

VeghistorieGamleStrømmen

Gammelt bilde fra Strømmen

Vi har tidligere skrevet om veihistorie på Romerike, og boka «Veiene  som ble til E6 (i serien «Legendariske veier». Les gjerne både blogginnlegget og skaff deg boka.

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/10/17/veihistorie-fra-romerike/

E61

 

 

Reklamer

DeSoto på Strømmen og i Sørum

DeSoto var en stor og flott amerikaner det ikke var mange av da jeg vokste opp. En av brødrene Barbøl (sagbrukseiere i Enebakk) hadde en 1939-modell (som en onkel av meg kjøpte brukt midt på 50-tallet.
De Soto er en av merkene «Eight Amcars Club» i Sørum har tatt vare på.

De Soto

DeSoto har også en annen historie på Romerike. Bilen hadde norsk importør helt fra 1929, men det ble fart på sakene da A/S Strømmen Værksted kom inn i bildet 1 1936. De inngikk avtale med Chrysler Corporation om montering av Dodge og DeSoto for det norske markedet. Før krigen kom i 1940, var det produsert nesten 300 DeSoto på Strømmen.

De Soto 1

Strømmens Værksted med Sagelva

Strømmen verksted ved Sagelva i Skedsmo

Hovedforhandleren til Strømmen het Strømmen Auto. Her var Harald A. Møller en nøkkelperson. Han fortsatte å importere Dodge og DeSoto også etter at firma skiftet navn til Harald A. Møller AS, og ble store på Volkswagen.
AmCarBok Boka om Amcar-klubben

Alt i alt ble det registrert 103 DeSoto i Norge. Da er bruktimporten ikke regnet med.

Lokalhistorie i «Bokhylla»

Etter at jeg skrev om husmenn og småkårsfolk på bloggen har jeg funnet to bøker til fra distriktet vårt, begge utgitt i Aurskog/Høland.

SmåkårsfolkIeiRomeriksbygdSmåkårsfolkReiserSeg

De to bøkene av Fossen

Det er Asbjørn Fossens «Småkårsfolk reiser seg» og «Småkårsfolk i ei Romeriksbygd» utgitt av samme forfatter.
Begge ligger digitalt og kan leses på Bokhylla fra Nasjonalbiblioteket.
«Landslaget for lokalhistorie» har laget vet veldig bra hjelpemiddel for alle som vil finne hva som finnes av digitalisert lokalhistorie fra vårt distrikt. Nasjonalbiblioteket har akkurat avsluttet kjempejobben med å digitalisere alle bøker trykket før år 2000.  Søk «Liste over digitaliserte bygdebøker» og klikk på «Akershus». Da dukker dette bilde opp om Romerike: Klikk på «4.3.Romerike» – så kommer du rett inn på sidene.

Her kan du klikke på det aktuelle kommunenavnet. Du kommer rett inn på tittellista for digitaliserte «bygdebøker», som de bruker som begrep. Titlene er lenket direkte til Bokhylla. Plutselig sitter du å blar i boka.

Politihistorie fra Romerike

Vårt område er et «ungt» politimessig sted. I flere hundre år var det lensmennene som skjøttet disse oppgavene. Den første politikonstabelen i Lillestrøm ble ansatt i 1893.
Vidar Amundsen har etter flere ti-år med politiarbeid utgitt boka «Politiliv og
politihistorie på Romerike». Vi gjengir her
noen historier fra boka i sin helhet.

Forseelser i 1899

I 1899 flyttet Romerike politikammers aller første politimester til Lillestrøm.  Den eldste forseelsesprotokollen, som i dag befinner seg i statsarkivet, er fra samme året. (…)
PolitibloggHjemmebrentapp

 «- øl og brændevinsforbruk» – her er bilde av et beslaglagt hjemmebrentapparat

Vanlige forseelser for hundre år siden var:

– øl og brændevinsforbrug
– politiuorden
– uvorren velocipedkjørsel
– uvorren kjørsel
– medbragt og nydt brændevin på offentlig sted
– betleri
– passert jernbanelinjen
– kjørsel uden bjelle
– overtredelse av politivedtektene
PolitibloggSykkel   «- uvorren velocipedkjørsler»

På permen av forseelsesprotokollen er det stemplet: Romerikes Politimesterembede.  Så følger et navneregister i alfabetisk rekkefølge utgått fra fornavn, ikke etternavn.

Protokollen omhandler alle forseelsessakene på Romerike i 1899, men i tillegg til dette er den også benyttet som bøteprotokoll.  Folk ble framstilt for politimesteren direkte og bøtelagt på stedet. (…)

BILENS TIDSALDER – POLITIET OVERTAR REGISTRERINGEN

Første gang man kan se at Skedsmo herredsstyre behandlet spørsmålet angående kjøring med motorvogn var i 1908. Det ble da bestemt at motorvognkjørsel ikke måtte finne sted i tiden mellom en halv time før solnedgang og en halv time etter soloppgang i tiden 1.august til 1.mai.

Folk var i begynnelsen lite velvillig stemt like overfor ”den nye jernhesten som kom ilende etter veien”. Både kjørere og hester var livende redde når de møtte disse merkelige vesenene som både bråket og tutet stygt.
PolitibloggBiløtjenesten

«…den nye jernhesten etter veien» ble en ny og stor oppgave for politiet

Allerede i 1899 var det vedtatt plan for motorvognkjørsel. Vognen skulle være forsynt med plate hvor eierens navn og adresse var avmerket.

Den som ville kjøre motorvogn måtte ha tillatelse fra amtmannen og ha fylt 25 år. Kjørehastigheten med last inntil 2 tonn var 15 km pr. time. For last fra 2-4 tonn ble den lovlige hastigheten redusert til 12 km pr time.

I 1913 ble det politiet som fikk seg pålagt oppgaven med å sertifisere motorkjøretøyer. Det første motorkjøretøyet som ble innregistrert hos politimester J. Røe var en motorsykkel tilhørende Franche Fadum som var bosatt på Asak i Skedsmo. Dette skjedde 26.mai 1913. Den første motorvogn ble registrert 17.juni 1913 og tilhørte kammerherre Håkon Mathisen fra Eidsvoll.

Samlet antall motorkjøretøyer registrert ved Romerike politikammer i 1929 var omlag 1800.

Den første bilsjefen

Helt siden den aller første bilen kom til politikammeret var ordningen slik at en bestemt person til enhver tid hadde hovedansvaret for drift og vedlikehold av kjøretøyet.

Først etter krigen ble den aller første med tittelen bilsjef utpekt.  Det var politibetjent Einar Eriksen. Han gikk også i mange år på den såkalte B-lista, der tjenesten stort sett var trafikkrelatert.

PolitibloggStrasjonen

Politihuset i Storgata i Lillestrøm

Her kommer litt historie om «Berusende drikke» i landet, og i vårt område (faksimile fra boka)

PolitiBoka

På midten av det 18.århundre ble hjemmebrenning forbudt i Norge, men gjeninnført ved lov av 1.juli 1816. Denne loven virket frem til 1827. Da ble det igjen totalforbud mot å tilvirke brennevin av kjøpt korn.

Brenning hjemme ble ved lov av 4. august 1845 så å si helt avskaffet, idet man ikke lenger fikk anledning til å benytte mindre kjeler enn 200 potter.

I 1869 besluttet formannskapet i Skedsmo at all utskjenking av vin, mjød og øl skulle være forbudt fra 1. januar året etter for andre enn de som hadde søkt og fått offentlig bevilling. Det skulle også være forbudt innen Skedsmo herred “at avhende øl direkte fra bryggeri”.

I 1891 opprettet herredsstyret et samlag med tre utsalg i Lillestrøm og et på Strømmen.

På departementets forespørsel til kommunen i 1893 “angående de berusende drikke”, svarte formannskapet: “Da salget av berusende drikke griper så sterkt inn i mange forhold, kan ikke Her herredsstyret etterkomme å besvare alle spørsmål, men skal blott bemerke:

”Når salget monopoliseres enten for staten eller samlag, vil antakeligvis adgangen til berusende drikke bli i nogen grad vanskeliggjort og kontrollen blir skarpere, så at dette vil tilvirke innskrenkning i den overdrevne nydelse av sterke drikker. Dette synes å fremgå av de erfaringer man har fra andre steder. Herredsstyret finner derfor at det vil være en hensiktsmessig foranstaltning at salget monopoliseres. Vil man gjøre det til statsmonopol, fordres det antakeligvis en vidløftig og kostbar administrasjon, som kunne forenkles betydelig hvis samlagene tildeles monopol. Man kan neppe berøve kommunen denne inntekt, når den får utgifter til ordenspoliti. I alle fall bør de kommuner hvor utsalg foregår ha en del av inntektene”.

PolitiVidarDamp

Forfatteren av «Politiliv og politihistorie på Romerike, Vidar Amundsen. Her ved dampmaskinen på Fetsund Lenser

 

Lørenskog redder kulturminne

lørenkogMøllehjul

I følge Romerikes Blad har rådmannen i Lørenskog kommune innstilt på å bruke 19 millioner for å redde kommunens kanskje viktigste kulturminne, nemlig Vasshjulet ved Losby. Andre kulturminner er Hammer Bru, Lørenskog kirke og Olavskilden.

lørenskog-historielag logo

Vasshjulet i historielagets logo

Vasshjulet ved Losby ble bygget i 1865. Kommunen bruker Vasshjulet i sitt kommunevåpen, og Lørenskog Historielag bruker det i sin logo. Nå trenger originalen å gås over og tas vare på. Det er utsatt for råteskader og er ellers merket av vær og vind. Eksperter har konkludert med at det er vanskelig å reparere der det står, og trenger dessuten nytt fundament. Derfor vil det bli tatt ned og fraktet til verksted, kostnadsberegnet til 19 millioner kroner. – Det kan virke mye, men da må vi tenke lenger enn vår egen levetid, sier leder av kulturskolen i bygda til avisen. – Kommende slekter skal også forstå betydningen av Vasshjulet som symbol. Det er vel verd å investere i. Et historieløst samfunn bygges på usikker grunn.

LørenskogAVIS

Faksimile fra Romerikes Blad. Dette er en kopi av Vasshjulet står blant blokker og annen bebyggelse ved kjøpesenteret Triaden.

Les mer om Lørenskog i blogginnleggende om bøker om kommunen, og om «grønbergkara» fra Lørenskog-skogen.

LørenskogRuneBok

 

Her er en nylig utkommet bok om Lørenskog. 

Les også:

Om Grønnebergkara

Andre bøker om Lørenskog

Malerier – av bygningene på Bygdetunet i Enebakk

Da jeg skrev om bildekunstnere som hadde latt seg inspirere av Romerike, og avsluttet med maleren Erling Enger, kom lokalhistorikeren Vidar Holstad på banen. Vidar er aktiv i Enebakk Historielag, medforfatter på boka om «Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren» (og har også laget en modell av båten). Han kunne fortelle om maleren Lars Larsen.

LarsLarsen Enebakk1
– Lars Larsen levde fra 1876 til 1955. Han bodde i Gamlebyen – hadde ikke egen bil, og da det begynte å gå buss tok han buss til bygdene rundt Oslo, blant annet til Enebakk, for å finne motiver til sine malerier, kan Vidar fortelle. Han har opplysninger bl.a. fra malerens barnebarn, Trond Larsen Doxrud.

LarsLarsen Enebakk2
Lars Larsen har laget de to maleriene av Orderud vi gjengir her (maleriene er i Vidar Holstads eie)

Vidar er i besittelse av to malerier av Larsen. Begge er av gården Orderud i Kirkebygda, og malt i 1923 og 1925. Bildene er historiske. De som har vært på Enebakk Bygdetun vil kjenne igjen både bygningen og stabburet. Begge husene er nemlig flyttet nettopp fra Orderud og reist på Bygdetunet.

Vidar Holstad

Vidar Holstad

Norsk Kunstnerleksikon sier om maleren Lars Larsen at han malte landskap, motiver fra bondegårder på Østlandet, samt byprospekter fra Kristiania. Han var en rendyrket naturalist. «Bildene viser sterk musikalitet, med lavmælte, vare toner i harmonisk tilpassing til motivet», for å sitere Kunstnerleksikonet. Han har mange bilder utstilt på bl.a. Oslo Bymuseum.

Oslo gate

Lars Larsen har flere malerier på Oslo Bymuseum.
Dette mer fra Oslo gate, en gate enebakkinger som
kommer med buss til Oslo kjenner godt – om enn kanskje en nyere utgave

Vidar kan vider fortelle at Lars var en av tre søsken. Alle hadde kunstneriske interesser:

Lars Larsen: Maler, 1876 – 1955

Nils Larsen, pianist, 1888 – 1937
Hans mest kjente elev er nok Robert Riefling 1911 – 1988

Alfhild Stormoen, skuespillerinne 1883 – 1974. Særlig Alfhild vil nok være kjent for mange.

Finnes det flere malerier av Lars Larsen rundt i Enebakk eller andre bygder, hører vi gjerne fra dere.

Bildekunstnere inspirert av Romerike

Bildekunstnere som har latt seg inspirere av naturen og menneskene på Romerike, er ikke så veldig ofte tema i lokalhistorielitteraturen. Men her presenterer vi to nye og ett litt eldre eksempel.

BildekunstnereJF2
Joachim Frich: Aanesruddalen, Nannestad 1842 (faksimile fra boka omtalt nedenfor)

«Romerike i dampens tid 1850 – 1900» fra Romerike Historielag kom før jul i 2017. Der har Ellen Johanne Leberg en artikkel med tittel «Kongens lystslott og Romerikeskulturlandskap – maleren Joachim Frish». Forfatteren er mag.art. og seniorkonsulent på Nasjonalmuseet.
Utgangspunktet for artikkelen er et oljemaleri som kom for salg i Oslo for noen år siden. Sommeren 1842 var maleren Joachim Frish i Nannestad. Her gikk han langs elva Leira på jakt etter motiver. I elva er store og små fossestryk. Landskapet rundt er gammel havbunn med karakteriske høgdegrad. Det ble det maleri av.
Med familiebakgrunn i Nannestad ble forfatterens nysgjerrighet pirret av maleriet, på 22 x 33 cm. Et resultat ble artikkelen i «Romerike i dampens tid».

BildekunstnereJF1

Joachim Frich

Erling Enger – maler fra Enebakk (1899 – 1990)

Erling Enger vokste opp i Enebakk, og tok eksamen fra skogbrukslinja på NLH, før han egnet seg helt til malerkunsten. Mange av hans mest kjente malerier har nettopp motiv fra skog og skogsmiljø. Motivene hans var i det hele ofte hentet fra minner fra barndommen og gårdslivet.

BildekunstnereEE4

MaleriErlingEnger

To av Erling Engers malerier, fra gårds- og skogsmiljø

Ign nr.3, 2003 ligger skannet og kan leses på nettsiden til Enebakk Historielag (www.enabakk-historielag.no) . Dette nummeret har kunstnere fra Enebakk som tema,  I bladet har Leif Berstad, lærer i Ytre Enebakk og aktiv i Historielaget, en grundig artikkel om Enger, vel verd å lese.

BildekunstnereEE

Erling Enger.

Vi sakser om Erling Enger fra Norsk Kunstnerleksikon:
Sentralt i Engers produksjon fra 40-årene står figurkomposisjonene, frodige folkelivsskildringer fra det flate Østlandet. Ved siden av kunstnerens familie er det først og fremst Enebakks folk og fe som benyttes som modeller. Med sin uforlignelige karakteriseringsevne kan han stundom drive sine modeller nesten ut i karikaturen, og han er ikke redd for å krydre fremstillingen med ett eller annet pussig, litterært poeng. Som regel stilles modellene opp i fremste plan, – som om de skulle fotograferes. (…) Gårdsgutten (1941) står monumental og hengslete i sin blå busserull mot rød låvevegg, og med pipa dinglende mellom to gule hestetenner.

 

GårdsguttenBildekunstnereEE3

Vi fortsetter i Enebakk, med et nyere eksempel: Ign nr. 2 i 2017 har Gro Arneberg Thoresen  en artikkel om Gerhard Munthe (1849 – 1929). I en oversikt over Munthes reisevirksomhet er Enebakk nevnt både i 1915 og i 1916. Stedene han besøkte i Enebakk var gårdene Ekeberg og Børter i Ekebergdalen. Noen husker kanskje Ekeberg som forfatteren Ragnhild Jølsens tilholdssted. Men dette var etter hennes tid, og Ekeberg var i Klaveness-familiens eie (slik det fortsatt er).
BildekunstnereGM1

Foto fra Ekeberg. Gerhard Munthe til høyre – Wilhelm Wetlesen (også tegner og maler) til venstre.

Det finnes malerier av Munthe med «Enebakk» som tittel. Det er vinterlandskaper og små stuer (kan søkes opp på nettet). På Ekeberg gård er det i dag vegger som er dekorert av Munthe. Også våpenskjoldet på brua inn til Ekeberg (nedenfor) er skissert av han.

BildekunstnereGM2

Søk opp kunstnerne på Google – der finner du de omtalte bildene + mange andre!