Veihistorie fra Romerike

E61

«Veiene som ble til E 6. Østfold – Akershus – Oslo» tar leserne med på en veihistorisk reise fra Svinesund til Eidsvoll og grensa mot Hedmark. Forfatteren har kartlagt alle – små og store – endringer som er gjort. Sammen med mer enn 500 bilder og kart, gir det en unik innsikt i veihistorien gjennom flere hundre år – «fra kongeveier til motorveier».

Vi kommer tilbake til flere omtaler fra boka. Her konsentrer vi oss om Romerike. Fra Skedsmokorset til Morskogen, som kartet sier.

E62Kart

Veikart

Vi kjører gjennom Nittedal, Skedsmo, Sørum, Ullensaker og Eidsvoll. Veitraseene er grundig gjort rede for og dokumentert, ofte med gamle bilder, kombinert med bilder tatt i dag. Her bringer vi noen smakebiter. Først fra teksten:

Skedsmo: Den gamle Trondhjemske kongevei gikk over det som heter Nitsund bro som lå et par hundre meter før stedet der Nitelva går under nåværende E6. Hovedveien ble tilgodesett med en ny trasé mellom Hellerud og Skedsmokorset i 1877. Da sto også Kjellerholen bro klar. Da den kunne tas i bruk ble gamle Nitsund bro revet, og den gamle Trondheimsveien ble radert bort fra områdene nær elvebredden. Nitsund var opprinnelig et ferjested, men ferjen var erstattet av bro i 1785.

E6Kjellerholen bro

Den gamle Kjellerholen bro

Flere bilder:

E63Gjelelråsern

Krysset på Gjelleråsen

E64Landhandel

M.O.Liers assorterte landhandel i 1930

Lokalhistorie

Forfatterne har flettet inn små lokale historier. Her gjengir vi faksimiler av et par av dem:

Håkensens smie.
E64HåkensenSmie

 Kong Haakons «reguleringsplass»

 

E64Kongen


 

Advertisements

Forfatter fra Nittedal

På denne bloggen skriver vi fortrinnsvis om bøker fra Romerike. Av og til er det grunn til å skrive om bøker skrevet av forfattere fra området:

Naghmeh Gorgin: PARYKKEN

Naghmeh Gorgin bor i Nittedal. «Parykken» er hennes første roman.

parykken

På mange måter er det en «annerledes kriminalroman», som også baksideteksten sier.
En dame er på reise – «en kort, men viktig reise». Ja vel?
«Parykken lå fortsatt trygt nede i vesken. Planen hadde hun alt klar». Planen! Parykken – den blonde, korte parykken?
Vi er på grensen mellom India og Pakistan. Handlingen og stemningen er tett. Forhold gjør at hun må krysse grensen på egen hånd – unngå grensekontrollen.
En mann med «honningøyne» dukker opp. Hvilken rolle skal han spille?

Forfatteren er fortrolig med indisk kultur, og bruker uttrykk som forklares bak i boken. Å måtte slå opp i ordforklaringslisten virker ikke forstyrrende. Det pirrer nysgjerrigheten.

 

https://www.facebook.com/Parykken-en-roman-121756448510969/?hc_ref=ARStDKMJIEgd01ulWOc10m5119LlrZBAP_uWr25Ek150fmC8315SE0m4acIAn_PZlMA&pnref=story

Skytilen nr. 3 2017 – og Børger Johnsens Dagbog fra 1828 – og reformajonsjubileum

Årets tredje Skytilen er akkurat ute hos medlemmene i Romerike Historielag.
Nummeret inneholder stoff fra flere steder på Romerike; Hurdal, Sundet i Eidsvoll og Gardermoen. Når det gjelder Gardermoen kan vi også vise til blogginnlegget om militærmoer på Romerike. https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/08/04/mer-om-militaermoer-pa-romerike.

Blogg15.10

«Sundet» kommer vi tilbake til. Her viser vi til denne artikkelen på bloggen: https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2016/08/20/eidsvoll-stasjon-den-gamle-stasjonsbygningen/

Børger Johnsens Rustads dagbog

Børge2

Bladet siterer fra Dagbogen situasjonen i «Aggershuusstift» for året 1830: Hvor mange personer som er født og har død : «Døde 9704 hvoav 5 blev over 100 Aar gamle». 1 er «ihjelslaget av en Oxe» og 1 er død av «Lynild» og 1 overkjørt.

Her siterer vi fra Dagbogen Børgers nedtegnelser for 200 år siden.

1817 (oktober)

Den 23 October flyttet jeg fra mit Fødested Lille Rudstad til Gjødningsmoen. Den 31 Ocktober helligholtes med megen Jubel den Lutheerske Reformationen 3die Jubelfest i Hurdal Kirke.

Novemberforedrag i Historielagets Hus, ved Skedsmo kirke

Reformasjonen er også tema for Romerike Historielags foredragsserie denne høsten (fortsatt i følge Skytilen):
3. november: Skedsmo kirke: Øyvind Sørum: Reformasjonens avtrykk i Bachs orgelmusikk:
Historielagets hus: Oddbjørn Sørmoen: Hvordan reformasjonen forandret
kirkerommene.
16. november: Arne Bugge Amundsen: Reformasjonen i Norge – en motstandshistorie:
23. november: Lene Skovholt og Jan Erik Horgen: Liv og lagnad på Romerike på 1500-tallet.

 

Der skogen suser…..

Aftenposten hadde nylig en reportasje om «Oslos siste arbeidshest».

SkogHest3

Det er fortellingen om Roy Holt og hans to hester. Både eier og hester leies av Oslo kommune til arbeid i kommunens skoger. Det meste av arbeidet utføres av store skogsmaskiner, men det er ikke alle steder det er like praktisk. Hestene bruks mest til å lunne stokkene fram til velteplassene. Der de store maskinene har problemer med å komme fram, tråkler mann og hest seg fram på stier, mellom trær og over bekker og myrer.

På 1920-tallet eide Oslo kommune åtte skogshester, og leide inn flere ti-talls i tillegg når skogsdrifter skulle fram.

Skogen fortsatt aktuell ressurs

I diskusjonen om bærekraft, i klimadebatten, bioenergi, spiller skogen en rolle. Vi hører med jevne mellomrom om tre som byggemateriale også i høye bolighus. Mange mener vi skal bruke mer lokale ressurser. Senest i forbindelse med planene om nytt regjeringskvartal, var det kritikere på et materialvalg uten tre.

Skogens historie

Det er altså fortsatt skogsdrift i hovedstadens skoger. Vi benytter anledningen til å nevne to bøker om skogen på Romerike.

SkogHest2

Der skogen suser milevid
Boka har undertittelen «Historien om skogen i Aurskog, Høland og Setskog».
Forfatteren, Per Erik Nilsen, ser på eiendomsforhold og økonomi, og tar også for seg organiseringen både blant skogeiere og skogsarbeidere. Historien om fløting, om tømmermaling, om tømmertransport og plankekjøring, og om «Håndsaga, den første tømmerforedler». Kultur rundt skogen får sin plass: Boka starter med «Mitt liv» av Hans Børli, og slutter med Skogsangen.
I en plastlomme ligger Skoghistorisk kart for Aurskog-Høland.

SkogHester1

Glimt fra livet på Skauen før 1950
Tidligere stortingsrepresentant Anne-Olaug Ingeborgrud har samlet og bearbeidet historien om «Skauen» i Nes på Romerike. «Skauen» er et stedsnavn, så dette er ikke primært en bok om skogsarbeid (men det også). Vi lar forfatteren  presentere innholdet: «En hensikt med boka er å gi kommende generasjoner mulighet til å få innblikk i denne verdifulle delen av vår kulturhistorie. En annen hensikt er å hedre de trofaste sliterne som har levd på Skauen.»
Boka behandler skogeiere og oppsittere, og skogen som arbeidsplass. Men tittelen er glimt fra «livet på skauen, så her får vi høre om skolene, om kirken og lekmannsvirksomheten, og «Gardsbruket – him og arbeidsplass». Mye god bygdehistorie.

Også denne boka har et stort historisk kart over boplasser og sagbruk.
 

Begge bøkene kan lånes på biblioteket. Vi anbefaler også nettstedet til Romerike historielag (www.historielag.no). Der finner vi bl.a. inngang til de aktuelle historielagene bak bøkene,  Nes, Aurskog, Høland og Setskog.

Ny bok fra Grünerløkka

Sist lørdag var det stappfullt på Kaffebrenneriet i ved Birkelunden Thorvald Meyersgate. Folk møtte opp for å få seg presentert Carl Johansens siste bok, «Grûnerløkka».

Grynerløkka             Grûnerløkka2a

Boka er en samling fortellinger, 12 i alt. Forlagsredaktør Sonja Dalseth fra utgiveren VigmostadBjørke kalte det noveller da hun intervjuet forfatteren. Fortellingene handler om ordinære mennesker, de du ser i byen hver dag. Som du kanskje ikke legger merke til.

Situasjonen kan være dramatisk:
En rotte påmonteres et kamera og slippes ned i byens kloakksystem. Plutselig avslører kameraet et barnelik. Rotta forsyner seg bit for bit av barnets nese.
I neste novelle har en væpnet mann forskanset seg i en leilighet etter en finansskandale.

Eller situasjonen er hverdagslig: En mann går på trynet på Schous Plass. En dame på vei ut av biblioteket bestemmer seg for å ringe ambulanse. «Bare la han sove» er beskjeden fra en mann på en benk. «Vi har vært på rangel en uke i en leilighet ute i Asker. Sant tar på».

Det alle fortellingene har felles er at de forgår på Grünerløkka. Noen av personene lever i storbyens flomlys. Andre i storbyens mørke. Under ligger noe uutløst. Noe som uroer! I alle fall denne leser:
En kioskeier stiller et spørsmål for mye!
Noe (stort? Skjebnesvangert?) vil skje klokka 12.47.54.

Anbefales!

Jeg har publisert flere blogginnlegg om Oslo i fortid og nåtid: «Østkant», «Gutten fra sjokoladefabrikken», Om Oslonavn, «Vann nok til byen».

«Grünerløkka» er ikke ei bok om byhistorie. Det er ei bok om folk. Og om byen i dag.
Les gjerne lokalhistorie fra samme område i Oslo. Så leser du Carl Johansens fortellinger fra «Løkka» i dag. Eller ta det i motsatt rekkefølge.

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/03/29/ostkant-gutten-fra-sjokolade-fabrikken-og-nok-vann-til-byen

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/09/14/oslonavn-er-ofte-gamle-gardsnavn/

 

Kvinneskirenn i Asker i 1891

Nyeste nummer av Postkortet (nr. 3/17) (www.postkortklubben.com) har en artikkel om dameskirenn i Asker, illustrert med postkort og gamle bilder. Asker Skiklubb arrangerte i 1891 det første dameskirennet, riktignok bare ved å la dem stå ned unnarennet på det som het Fjelkenbakken. De tunge skidraktene som var i bruk på den tiden, gjorde skihopp vanskelig.

Dameskirenn1

Deltakerne i Fjelkenbakken i rennet 1897. Nr. 4 fra venstre er Emma Lassen Urdahl, som også var sekretær i Skiklubbens styre. Det var ikke vanlig med kvinner i styrene på den tiden.

Rennene i Asker hadde deltakere også fra bygdene rundt. Til stor glede for Askerpublikummet vant Hanna Aars fra Asker rennet både i 1891, – 92 og -93.

ameskirennMittet

 Postkort med kvinner på ski, utgitt av Mittet & Co.

DameskirennMaleri 

Maleri  av skirenn i Fjelkenbakken, malt av Gustav Wentzel

PostkortSkiPostkortretKvinner

Postkortet nr. 3                                                   Boka fra Akershus Kulturvernråd

Framtredene kvinner fra Asker

Asker fostret kvinner som satte spor etter seg på mange områder. I boka «Ti vinner-kvinner og en taper» som Akershus Kulturvernråd ga ut for et par år siden, ble flere kvinner fra Asker framhevet: Anna Bøe var en av stifterne og redaktørene i kulturbladet Urd – startet i 1897. Else Mathilde Næss var første kvinne fra Akershus som møtte i Stortinget. Hun sto på varamannsplass for Arbeiderpartiet i Akershus ved valget i 1930, og fikk altså møte. Kulturpersonligheten Hulda Garborg var egentlig fra Hamar, men bodde mesteparten av sitt voksne liv i Asker.
Skaff deg boka fra Akershus kulturvernråd eller Akershusmuseet. (www.mia.no)

Oslonavn er ofte gamle gårdsnavn

Aftenposten 29. august skriver om gamle navn i Oslo – byens «navneoldinger» som Leif Gjerland skriver. Dette er de enkle navnene fra den gangen Oslodalen ble befolket, navn med utgangspunkt i naturen. Slik fikk vi navnene Foss, Berg, Sten og Nes. Foss er navnet på Grûnerløkka-området rundt Akerselva. Berg og Sten kjenner vi fra flere sammensatte navn, som Nordberg og Stensrud. Nes er en gard nord for Maridalen. Navne «O» i Storo og Lillo, kommer av det norrøne ordet for elv – en «å» bruker vi i dag også. Alt i følge artikkelen i Aftenposten.

Oslonavn

 

I denne bloggen har vi skrevet om gamle gardsnavn i Oslo, som har utgangspunkt i gamle gardsnavn.

Les også innleggene på denne bloggen  Bli kjent med Oslo, Oslo og Rpmerike i middelalderen, Langs veien lå hvilestuene og Inn i aker. Følg lenkene bedenfor:

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/08/01/bli-kjent-med-oslos-lokalhistorie/ 

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2017/06/18/oslo-og-romerike-i-middelalderen/ 

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2016/08/10/langs-veien-la-hvilestuene/ 

https://flisbyenbokblogg.wordpress.com/2016/07/15/inn-i-aker/